Finnes det mikroplast i innsjøer i Norge? Og er det forskjeller på innsjøene? Det ville Miljødirektoratet finne ut. De satte forskere fra Niva på saken.
– Det har vært funnet mye mikroplast i havet. Disse funnene har det vært mye oppmerksomhet om. Vi ville undersøke om vi kunne finne mikroplast også i innsjøer, sier Eivind Farmen til Klar Tale. Han er sjefingeniør i Miljødirektoratet.
Forskere fra NIVA sjekket innsjøene Mjøsa og Femunden. Det gjorde de på oppdrag fra direktoratet.
– Mjøsa er omgitt av flere middels store byer. Innsjøen har stor påvirkning fra mennesker. Femunden ligger mye mer for seg selv. Vi lurte på om det var forskjeller, sier Farmen.
Forskerne tok prøver av bunnen av innsjøene. Prøvene ble tatt flere ulike steder. Mikroplasten kan finnes på ulikt nivå i vannet. Før eller siden vil all mikroplast synke til bunns. Dermed vil det bli mikroplast i alt som samler seg på bunnen, i det som kalles bunn-sedimenter. Prøvene vil kunne vise om det er mye plastforurensning i innsjøen. Forskerne undersøkte også eldre prøver. Slik kunne de sammenligne resultatene.
– Vi har forsket på Mjøsa i 60 år. Mikroplast er noe nytt som vi ikke har undersøkt der før. Men vi fant også mikroplast i prøver på 1980-tallet, forklarer seniorforsker Morten Jartun i NIVA. Mengdene var mindre da enn i de nye prøvene.
Forskerne fant mikroplast både i Mjøsa og i Femunden. I fire av ti prøver fra Femunden fant ikke forskerne mikroplast i det hele tatt.
– Det var mye tydeligere spor av menneskelig påvirkning i Mjøsa enn i Femunden. Det vet vi fra før om miljøgifter. Men det gjelder også mikroplast, sier Farmen.
– Hva kan det komme fra?
Jartun sier at byene Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Moelv ligger rundt Mjøsa. Veien E6 går langsmed og over innsjøen. I tillegg har tre renseanlegg utløp i Mjøsa.
– Plasten kan komme fra renseanlegg, fra veitrafikk eller båttrafikk. Mikroplast kan finnes som små partikler. De vil kunne vaskes ut i innsjøene når det regner. Plasten kan komme fra veier og andre urbane områder, forklarer Farmen.
Jartun sier at det finnes mikroplast i mye av det vi skyller ned i vasken eller i do.
– Det kan være i pleieprodukter eller i tannkrem, sier Jartun.
På Femunden er det også båttrafikk og folk. Men det er mye mindre enn ved Mjøsa.
Jartun forklarer at de minste bitene av mikroplast er svært små. De kan ikke engang øyet se. Forskerne kan oppdage mikroplast så små som 36 mikrometer.
– Hvilke følger kan mikroplasten får for livet i innsjøen?
– Undersøkelsen sier jo ikke noe om effektene på livet i Mjøsa. Vi ser bare hvordan det i dag. Hvordan stor fisk, planter og planter reagerer på mikroplasten, vil vi måtte undersøke senere, sier han.
Forskerne undersøkte både andemusling og dyreplankton for mikroplast.
– Muslingene var så godt som frie for plast. Vi vet ikke om mikroplast tas opp av dyr i ferskvann. Derfor er det for tidlig å si noe om det kan ha noe å si for helsa vår, sier Farmen.
Miljødirektoratet ønsker videre forskning velkommen. Både i Mjøsa og Femunden og i andre innsjøer i Norge. De trenger råd fra forskerne om hva slags metode som er best å bruke. For det er komplisert å måle mikroplast.
Farmen tror det kan være forskjeller som Mjøsa og Femunden andre steder i Norge.
– Det er jo logisk at det blir mer mikroplast når det er mer mennesker rundt. Det kan tenkes at det er slik i andre innsjøer også, sier han.
I år vil Miljødirektoratet følge opp prosjektet i Femunden og Mjøsa. Det skal undersøkes om det finnes mikroplast i norske elver.