– Karoline Larsen var nok en veldig sterk dame, sier Tone Wilhelmsen Trøen. Hun er president på Stortinget.
Trøen forteller om den 54 år gamle vaskekonen. Karoline Emilie Larsen hadde seks barn. Mannen hennes var død. Hverdagen var tøff. Men for Karoline var det viktig å si hva hun mente i samfunnet.
I 1916 fikk Karoline vite at hun var nektet å stemme i kommunevalget. Hun gikk til valglokalet likevel.
– Der sto hun og krevde å få stemme. Det var mye skam knyttet til å miste stemmeretten. Men Karoline Larsen diskuterte med de myndige, strenge mennene som tok imot stemmene. Tenk hvor modig hun måtte være, sier Trøen.
I år feirer Stortinget. De feirer Karoline Larsen fra Oslo. De feirer Nils Hansen Øinæs fra Kvæfjord i Troms. De feirer seieren til tusenvis av andre fattige fra hele Norge.
Nils Hansen Øinæs fra Troms klaget allerede i 1898. Sønnen Bernhard på 16 år måtte bo på et hjem for «åndssvake». Nils ønsket aldri at sønnen skulle komme på et slikt hjem. Men han ble tvunget til det.
Nils kunne heller ikke betale for hjemmet selv. Han måtte få støtte. Det var årsaken til at Nils også mistet retten til å stemme.
– I tillegg opplevde han å miste sønnen. Bernhard levde ikke lenge på hjemmet før han døde. Vi kjenner mange slike grusomme historier, sier Trøen.
Loven sa at folk skulle miste stemmeretten hvis de fikk fattigstøtte. Det var bestemt av Paragraf 52d. Denne bestemmelsen kom i 1898.
Det skjedde samtidig som alle menn fikk lov til å stemme.
Til denne artikkelen kan du løse en oppgave. Du finner den her.
Politikere tenkte annerledes den gang. Stemmerett passet ikke for alle, mente de.
– Gamle, invalide og defekte mennesker følger ikke med i det offentlige liv. Det er best at samfunnet styres av folk som kan ta vare på seg selv, sa Nils N. Skaar i 1916.
Han var politiker i partiet Venstre. Hans eget parti foreslo å fjerne Paragraf 52d. Men politikerne var uenige, også innad i egne partier. Forslaget falt med én stemme i Stortinget i 1916.
Loven ble likevel myket opp. Det skjedde flere ganger etter at den kom. Folk fikk unntak hvis de ble syke, var gamle, mistet jobben eller trengte hjelp til barna.
Men endringene hjalp lite. Loven var fortsatt urettferdig. I 1913 fikk også kvinner lov til å stemme. Men de var oftere fattigere enn menn. Enker og enslige kvinner slet ofte. Dessuten mistet kvinner også stemmeretten hvis ektemannen mistet den.
På Stortinget har de stilt ut Karoline Emilie Larsens stemmeseddel fra 1916. De har også stilt ut klagen hennes, sammen med et bilde av henne.
– Stemmen hennes er ennå uåpnet. I år skal vi åpne den, sier president Trøen.
Karoline har barnebarn og oldebarn som lever i dag. De blir invitert til Stortinget for å feire.
Karoline og fem andre kvinner var viktige for å endre loven. De fikk avvist klagene sine i 1916. Stemmene deres telte ikke. Men historiene til kvinnene ble diskutert av politikere. De var med på å vise hvor urettferdig loven var.
17. juli 1919 ble loven endelig endret. Alle politikere på Stortinget var enige om å fjerne Paragraf 52d i Grunnloven.
– Det var et viktig tidsskille. Folk ble ikke lenger nektet å stemme på grunn av økonomi eller sosiale og personlige årsaker, sier Trøen.
Trøen håper at jubileet skal få folk til å tenke. Mange lar være å bruke stemmeretten sin i dag. Trøen vil gjerne inspirere dem. Det gjelder ofte unge mennesker, eller folk som har flyttet til Norge fra andre land.
– Vi vil fortelle folk hvor viktig stemmeretten er. Vi vil vise hvor mange seiere som er vunnet for å få rett til å stemme, sier Trøen.
Mange tenker at stemmen deres spiller liten rolle. Det er feil, sier Trøen. Politikeren fra Høyre har selv opplevd hvor små forskjellene kan være.
– Som lokalpolitiker manglet jeg en gang 22 stemmer for å bli ordfører. Hver stemme teller! sier hun.
Les mer på Stortingets sider: stortinget.no/stemmerett2019
Så mange ble nektet å stemme
1900: Dette var første året med full stemmerett for menn. Men 23.500 menn ble nektet. De fleste fikk fattigstøtte. Det var 5 prosent av alle som kunne stemme.
1909: Loven var blitt myket opp. Nå ble 19.500 personer nektet å stemme.
1915: Dette var første året at kvinner kunne stemme. Da ble 4,5 prosent nektet å stemme. 47.000 ble nektet. Hele 30.000 av dem var kvinner.
1918: Loven ble enda mer myket opp i 1916. To år etter ble 14.700 mennesker nektet å stemme.
UTSTILLING: Utenfor Stortinget er det nå en foto-utstilling. Den forteller om historien til stemmeretten i Norge.
