KLAR TALE 30 ÅR:

Lærer norsk med Klar Tale

Mange lærere bruker Klar Tale i undervisningen. På Rosenhof i Oslo lærer elevene norsk med avisa.

Bilde 1 av 2

– I dag skal vi lese om noe spennende, el-sparkesykkel. Det vet alle hva er, sier Bodil Johanne Knutsen. Hun underviser en klasse i norsk ved Oslo Voksenopplæring Rosenhof. Saken om el-sparkesyklene står i Klar Tale. Elevene har fått hver sin avis som de blar i.

Klassen vi er på besøk hos, tar kveldskurs i norsk. To dager i uka samles de på rom 301 på skolen. Undervisningen varer i fire timer hver gang. De fleste elevene kommer rett fra jobb. Det blir lange dager, men kurset er viktig. For noen kan bestått eksamen på riktig nivå bety at de får opphold i Norge.

– Da begynner vi på side to, «– Hun stupte over styret». Du kan starte å lese, Soma. Værsågod, sier Knutsen.

Eleven leser stødig og rolig saken om alle ulykkene med el-sparkesykler.

– Her var det mange vanskelige ord, ikke sant. Hva betyr å stupe? spør læreren klassen.

Slik går hun igjennom flere ord som står i artikkelen. Noen ganger har elevene svaret. Andre ganger må Knutsen forklare.

Hun har brukt Klar Tale i norsk-undervisningen i mange år. Med avisa øver elevene på å forstå det de leser.

– Vi bruker Klar Tale til lese-forståelse. Men jeg kan ikke begynne med det i en nybegynner-klasse. Det må være på litt høyere nivå, sier Knutsen.

Hver uke lager Klar Tale en oppgave til en artikkel i avisa. Den får elevene til Knutsen jobbe med.

– Selv om det er litt vanskelig, så strekker de seg, sier hun.

På eksamen må de også løse oppgaver til en tekst. Da er avisa og Ukens oppgave god trening.

– Eksamen er akkurat som å lese avisa med oppgavene. Bortsett fra at de ikke har noen hjelpemidler, sier Knutsen.

Sawat Namasa og May Token sitter bak hver sin pult. Begge har bodd i Norge i omtrent tre år. Namasa er fra Thailand og Token fra Filippinene. Norsk er veldig annerledes enn morsmålene deres.

– Det er vanskelig å lære norsk. Men vi trenger å lære norsk fordi det er nøkkelen til arbeid og til å bli kjent med folk. Med Klar Tale lærer vi mange forskjellige vanskelige ord, sier Token.

Hun håper å få jobb innen helse og omsorg i Norge.

– Jeg har søkt jobb. Kanskje kan jeg få arbeidstrening hos et sykehjem. Jeg håper det. Jeg skal gå på intervju denne uka, forteller hun.

Namasa har fått jobb som sekretær på en tannklinikk. Men han trenger fortsatt å lære mer norsk.

– Jeg liker å lese. Da lærer jeg nye ord. Det er spennende. Jeg pleier å ta avisa med hjem og leser den to eller tre ganger i hjemmelekse. Jeg synes det er vanskelig, fordi det er mange ord. Men jeg bruker også nettet og spør mannen min som forklarer hva det betyr, sier Namasa.

Noen av temaene i Klar Tale er ekstra populære blant elevene. Det forteller Knutsen.

– Særlig når det handler om noe som de er opptatt av i hverdagen. Sånn som saken om sopp. Den tente en gnist i elevene. Den fikk dem til å gå ut i skogen når de visste at det var sopp-kontroll på Sognsvann. Den artikkelen var veldig lærerik, sier hun.

Til vanlig er de 30 elever i klassen. Nå kan de bare være 18 elever i lokalet. Årsaken er korona-viruset. Det har ført til lange ventelister for å få plass på kurset til Knutsen.

– Derfor er jeg veldig streng dersom noen lar være å komme uten å gi beskjed. Enten må de være her, eller gi beskjed. Ellers går plassen til noen andre, sier læreren.

Alle må sprite hendene sine når de kommer inn. Og de må holde avstand også i pausene.

– Vi har ikke hatt noe pandemi på Rosenhof. Og det håper vi at vi skal fortsette med, sier hun.