Hvordan bygger vi en by for framtiden?

Flyvende biler uten sjåfør? Gress på både vegger og tak? Roboter som går rundt som mennesker?

Alle disse kan bli virkelighet. Flere land jobber allerede med å lage flyvende biler. Og noen land har planlagt byggingen av en by for framtiden.

Enkelte fordi de er nødt. Mens andre fordi de har lyst.

Indonesias hovedstad Jakarta er en av de som må. Der synker byen som følge av mye folk. Samtidig som havet stiger, siden isen smelter i et varmere klima.

Saudi-Arabia planlegger å bygge en by som heter «The Line». Mens den amerikanske milliardæren Marc Lore ønsker å bygge «City Of Telosa». Dette gjør de fordi de har lyst.

Så hvordan skal vi klare å bygge byer som er bra for klima? Snart er vi 8 milliarder mennesker på jorden. Og hva kan vi lære av det vi har gjort til nå?

– Det er mye som er gjort feil fram til nå, sier Lene Trosten Kaspersen. Hun jobber som byplanlegger i Drammen.

Mye endret seg da bilene kom for fullt på 1960-tallet, sier hun.

– Bilen ble en veldig stor avhengighet for mange, sier hun.

Avhengigheten til bil, førte til at byene ble bygd rundt bilen. Framfor at den ble bygd rundt menneskene.

Bilene slipper ut mye gass som er dårlig for klima. Og det har ført til store endringer.

Kaspersen mener det beste ville vært å bygge for fellesskapet. Alle kan ikke ha en enebolig hver. Og vi kan ikke være avhengig av å kjøre bil overalt.

– Vi har ikke ressurser til at alle skal ha en enebolig med garasje og hage. Vi trenger å tenke nytt om hva som er en god måte å leve på, sier hun.

Grete Kristin Hennissen er enig. Hun jobber som byplanlegger for Trondheim kommune.

Hun sier at det må bygges tettere, der det allerede er by.

– Vi må bygge tettere. Og mennesker må bo nærmere hverandre. Den kompakte byen gir nærhet til arbeid, skole, tjenester og kultur. Det fører også til mindre bruk av bil, sier Hennissen.

Hennissen sier også at naturen er en viktig del for å hjelpe mot endringene på klima.

– Vi må ta vare på områder med natur, matjord, parker, trær, elver og sjøer, sier Hennissen.

Matjord snakker også Kaspersen mye om. Kort forklart er det jord som vi kan dyrke mat på. Og som har blitt slik over mange år. Hvis matjorda blir ødelagt, tar det 1.000 år å danne god, ny matjord.

– Matjorda må tas vare på. Det er den viktigste ressursen for at vi skal klare å lage mat, sier Hennissen.

Kaspersen sier seg enig.

– Jeg kan ikke forstå at vi fortsatt bygger den ned, sier hun.

Samtidig binder og lagrer matjorda karbon. Det vil være bra for klima. En av de beste måtene for å motvirke endring i klima på, ifølge FNs klimapanel.

Kaspersen vil også at folk skal bli flinkere på å dele.

– For å skape en by for framtiden, bør vi lage rammer for at folk kan dele på ting, sier hun.

Med det så mener hun at et nabolag trenger kun én motorsag. Hvis naboen din har en motorsag, kan du låne den. Istedenfor at alle har en motorsag hver.

På spørsmål om hvordan vi skal bør bygge en framtidsby, svarer begge ganske klart.

– Det er dårlig for klimaet å bygge nye byer. Det som er viktig, er å gjøre de byene vi har bedre, sier de begge.

Og byene må klare å tilpasse seg været. Også når det endrer seg.

– Endringene på klima vil føre med seg mer nedbør og ekstremvær, sier Hennissen.

– Derfor må må byene være robuste og gode på å tilpasse seg.

---

Kort om saken

• Klimaet endrer seg.
• Derfor bør vi bygge byer annerledes enn hvordan vi har gjort det til nå.
• By-planleggere ønsker tettere byer, for å ta vare på naturen og mat-jorda.

---