«Lån billetter til Brann-kamper på Stadion», skriver Bergen offentlige bibliotek.
«Har du pappaperm og lyst til å møte andre fedre i samme situasjon?» skriver Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger.
«Liker du å lage ting? Klippe, tegne, pusle, lime, male, brette, hekle eller bygge?». Spørsmålene kommer fra Kroken bibliotek i Tromsø.
Hva har skjedd med norske biblioteker? Dit vi før i tiden dro for å bare låne bøker?
Biblioteket Deichman Bjørvika er vanskelig å overse. Det store bygget ruver høyt over bakken i Oslo. Inne er det allerede mange mennesker klokka 10 på en vanlig dag. I andre etasje er det flere familier. Barna blar i bøker og leker.
Studenter har satt seg ned. De har funnet fram datamaskiner og skolebøker. Grupper med turister har med seg kameraet.
Klar Tale har snakket med Merethe Lie. Hun er sjef for Deichman Bjørvika. Hvilken rolle mener hun biblioteket har i samfunnet i dag?
– Biblioteket er ikke lenger bare et sted hvor folk låner bøker. I dag er det en kulturell arena. Biblioteket har også mange spennende aktiviteter på programmet, sier Lie.
Lie sier at mange steder vi naturlig møtes, blir borte. I en slik tid spiller biblioteket en viktig rolle i nærmiljøene, sier hun. Deichman er landets eldste og største folkebibliotek.
Du kan også dra på forskjellige arrangementer på bibliotekene. Klar Tale har har besøkt noen av dem. Vi møtte Vincent som lærte norsk på språkkafé. Og Vårild som laget julegenser.
– Deichman tilbyr et stort utvalg av arrangementer. Hva slags vurdering gjør dere rundt hva dere tilbyr?
– Deichman skal levere relevant og variert innhold til alle som bor i Oslo. Det er vårt ansvar å belyse saker som er aktuelle i samfunnet, for folk i Oslo.
Biblioteket er også blitt en viktig arena for integrering. De jobber med å vise mangfoldet av stemmer i Oslo, ifølge Lie.
– Biblioteket skal hjelpe til med å bygge demokrati. Det skal legge til rette for frie ytringer og politisk engasjement.
Du skal finne noe som passer for deg på biblioteket. Enten du er ung eller gammel. Deichman er til stede allerede på helsestasjonene.
– Vi ønsker å være både den første og siste kultur-opplevelsen i folks liv.
Det er også program for barn, ungdom, unge voksne og voksne, sier Lie. Turister finner også veien til Bjørvika.
– Vi ser at folk fortsatt besøker oss om sommeren, sier Lie. Selv om mange folk i Oslo da forlater byen.
Bibliotekene lokker altså til seg mange i alle aldrer. Men hvordan står det til med lesingen blant folk? Ikke fullt så bra.
Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere krymper. Det viser Leserundersøkelsen 2024.
– Vi trenger et krafttak for lesing, mener både Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.
81 prosent av oss leste eller lyttet til én eller flere bøker i løpet av fjoråret. I 2021 var andelen litt høyere. Men noen er «superlesere» og leser minst 25 bøker i året.
Norske 10-åringer leser dårligere enn før. Det kunne regjeringen fortelle i fjor.
– Barna bruker stadig mer tid på skjerm både på skolen og hjemme, og mindre tid på papirbøker, sa Tonje Brenna, som da var kunnskapsminister.