Barna løper rundt. Noen leker sisten, mens andre klatrer i et lekestativ. Vi kan høre dem le og rope fra lang avstand, avbrutt av duren fra maskiner på en byggeplass like ved.
På overflaten kan skolen foran oss se ut som en hvilken som helst norsk skole. Det er et bygg omgitt av høye trær og noen slitne murbygg. Men selv om overflaten er veldig lik, er det mye som skiller den finske skolen og den norske skolen.
Mens barna løper rundt, møter vi lærer Megan Smith. Smith er amerikansk og har vært lærer siden 2005. For over ti år siden kom hun til Finland for å jobbe som lærer.
Jeg måtte legge fra meg alt jeg trodde jeg visste om undervisning da jeg kom hit.
— Lærer, Megan Smith.
Det finske skolesystemet har lært henne å tenke annerledes – ikke bare om undervisning, men om hele måten skolen fungerer på.
Finske barn har gjort det svært godt på Pisa-testen. Den sammenligner barns kunnskap mellom land. Finnene er fremdeles bedre en gjennomsnittet av land som er med, selv om resultatene deres har blitt dårligere. Du kan lese mer om dette senere i saken.
I lang tid har skolene i Finland vært regnet for å være blant de beste. Hvorfor det? Vi finner svar i et lyst regjeringsbygg nær Norra hamnen, øst i Helsinki.
Mange vil vite hemmeligheten
Inne på et møterom treffer vi Jouni Kangasniemi. Han jobber som rådgiver for det finske utdannings- og kulturdepartementet.
– Mange kommer hit for å finne ut av hva vi gjør annerledes, sier Kangasniemi til Klar Tale.
– Vi får stadig spørsmål om hemmeligheten bak vårt skolesystem.

Kangasniemi forklarer at systemet fungerer egentlig ganske enkelt.
– Vi har et system som bygger på livslang læring. Det gir folk muligheten til å skifte retning når de ønsker det, sier han.
Med det så mener han at dersom noen føler de har valgt feil retning, kan de alltids gå tilbake. Noe Kangasniemi mener er veldig viktig, er å ha tillit til de som skal gjøre jobben.
Regjeringen setter kun noen retningslinjer for hva lærerne må gjøre. Resten er opp til lærerne, ifølge rådgiveren.
---
Det finske skolesystemet
- Skolene er delt inn på samme måte som det norske systemet: grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.
- Grunnskolen er gratis og obligatorisk for barn fra 7 til 16 år.
- Etter grunnskolen kan elevene velge akademisk videregående skole eller yrkesfag.
---
Frihet for de som jobber som lærere
Tilbake på skolen i Helsinki er lærer Smith på farten. Hun har en klassetime et lite stykke bortenfor skolegården.
På veien forteller hun at mye av hemmeligheten bak Finlands skolesystem er friheten. De kan tilpasse undervisningen slik de mener det passer best for elevene.

– Vi blir vist tillit til å gjøre jobben vår. Det gjør oss mer motiverte, og vi finner nye måter å lære bort ting på, sier hun.
Lærerne får også god tid til å bli kjent med alle elevene. Fra første trinn har barna veldig korte skoledager, og det er fokus på lek og venner. Dette brukte Smith litt tid til å bli vant med. Hun måtte dermed endre mange av tankene hun hadde om læring.
– Innen seks måneder trakk rektor meg til side og sa «du prøver å gjøre for mye. Du stresser barna. De skal bare leke, få venner og lære å være sammen», forteller Smith.
Smith ble også overrasket over det foreldrene til barna sa. Tidligere har hun fått beskjed om å gjøre så mye hun kan for å lære barna alt.
– Mens her sa foreldrene «vi vil ikke at barna skal lære å lese enda. De har god tid til å lære det senere».
– Vi fokuserer på hele barnet. Hvilke hobbyer de har, hvilke interesser og hva som motiverer dem, og ikke bare på å nå mål eller score høyt på Pisa-testene.
---
Hva er en Pisa-test?
- Det er en internasjonal test som måler elevene sine ferdigheter innen lesing, matematikk og naturfag. Målet er å vurdere hvordan elever bruker kunnskapen sin til å løse problemer. Testen sammenligner resultater mellom land.
---
Elevene liker å lære
Utenfor museet Art Museum Ateneum møter vi Ilma. Hun er 13 år gammel og går på en finsk skole.
Skolen hennes fungerer også som en slags lærlingskole, hvor de som studerer til å bli lærer, får prøve seg. Ilma sier hun elsker å gå på skolen.
– Jeg liker å lære. Når jeg lærer noe nytt, blir jeg bare enda mer nysgjerrig.

Ilma påpeker også at lærerne har stor frihet, og at det gjør dem mer motiverte.
– Lærerne er også veldig flinke til å gjøre læring gøy, sier hun.
På de ti minuttene vi står og snakker nevner også Ilma et fint skolemiljø.
– Jeg liker at vi har fine områder, med sofagrupper og lignende. Steder hvor vi kan slappe litt av. Det gjør at skolen føles som et fint sted å være, sier hun.
Lærerne har en annen status
Alle de vi har pratet med, sier det samme. Det er populært å være lærer. Den politiske rådgiveren forteller at når det dukker opp en ledig stilling som lærer, er det ekstremt mange søkere. Læreren Smith er bare glad hun fikk seg jobb som lærer, når så mange søker. Tenåringen Ilma drømmer om å en dag bli lærer.
– Vi ser på lærere som eksperter. De har frihet til å tilpasse undervisningen slik de mener er best for elevene, forteller Kangasniemi.
For norske skoler er det litt annerledes. Her vil færre bli lærere. Mange velger seg bort fra klasserommet til fordel for andre jobber. Lærere må bruke mye tid på andre ting enn undervisning, som følge av krav fra myndighetene. Utdanningsforbundet har bedt om at lærere må få tid til å være lærere.
– Hvis noen hele tiden fortalte meg hvordan jeg skulle gjøre jobben min, ville jeg ha byttet jobb, sier læreren Smith i Finland.
Hva kan Norge lære av Finland?
Som andre land har også Finland utfordringer. De sliter også med at elevene gjør det dårligere enn før på Pisa-testen. Finland har fått langt flere elever som gjør det veldig dårlig. En mindre andel enn før gjør det best, kunne Arto Ahonen si til avisa Aftenposten i 2023. Han er prosjektleder for Pisa-undersøkelsen i Finland.
Norske elever gjør det dårligere enn finske elever. Så hva kan Norge lære av finnene? 13 år gamle Ilma har noen tips.
– Gjør læring morsomt, spill spill og vis oss hvorfor ting spennende. Gi oss gjerne snack hvis vi har lange dager, ler hun.