– Bare bruk Ana, du.
26 år gamle Ana synes selv at navnet Anastasiia Denysiuk er litt vanskelig i Norge. Skal hun bytte navn, må hun til Ukraina for å gjøre det. Hun har tenkt over navnet mens hun forsøker å integrere seg i et helt fremmed land. Her har hun lært norsk, søkt jobber og fikk til slutt jobb hos restauranten McDonald´s. Men Ana har mer å gi.
– Jeg vil jo jobbe mer, sier hun, mens hun leende unnskylder all energien sin.
To intervjuer på 1,5 år
– Jeg har god arbeidsmoral og kapasitet, fortsetter hun. Å bli innkalt til bare to intervjuer i Norge på 1,5 år har vist henne at det ikke nødvendigvis er så lett. Mange jobber i Norge er også i små stillinger, kanskje med bare én til to vakter i uka.
Det har kommet nesten hundre tusen ukrainere til Norge siden vinteren 2022. Det viser tall fra UDI. De fikk livene sine revet opp da krigen startet i hjemlandet. I Norge ber myndighetene dem om å komme seg i jobb så raskt som mulig.
I Ukraina har krigen startet på sitt fjerde år. Men konflikten mellom Russland og Ukraina har vart lenger enn det. USA har sagt at de vil få slutt på krigen. Når og hvordan er usikkert. Imens fortsetter ukrainerne livene sine i Norge.
Da Ana var i Ukraina, jobbet hun som kordirigent. Hun har en bachelorgrad innen musikk. Ana kan gjerne tenke seg å ta en helt ny utdanning, gjerne noe innenfor tannhelse.
– Det er lite penger å tjene på musikk. Men tenner, derimot, sier hun og ler.
Ukrainere jobber som frivillige
Inne i lokalene til Øvre Eiker frivilligsentral i Hokksund har vaffeljernet det travelt. Søte vafler er kanskje dumt for tannhelsa, men vaflene får praten i gang. Nytraktet kaffe på en kald torsdag ettermiddag er et hyggelig avbrekk. Et titalls ukrainere stikker innom kafeen, som foreningen Øvre Eiker for Ukraina har startet.
– Hun vil ikke si dette selv. Men Viktoria gjør ekstremt mye for denne foreningen, sier Adrian Tollefsen og ser bort på Viktoria Olsen. Hun er opprinnelig fra Kharkiv i Ukraina, men har bodd i Norge i rundt ti år. Hun var godt etablert i Hokksund da Russland angrep Ukraina – tidlig på morgenen 24. februar 2022.
– Jeg gråt og gråt, forteller Viktoria til Klar Tale. Krigen gikk kraftig inn på henne. Viktoria opplevde å måtte stoppe bilen mens hun var ute og kjørte. Tårene kunne komme plutselig. Sorgen varte i flere måneder.
Da hennes egne folk strømmet til Norge for beskyttelse, ville hun bidra. Hun ville ta imot dem og hjelpe dem. Det samme ville Adrian Tollefsen, som har en ukrainsk samboer. Adrian og Viktoria startet foreningen.
Tanken var å samle både nordmenn og ukrainere. Alle er velkomne på kafé og andre aktiviteter. I dag er likevel de aller fleste frivillige i foreningen ukrainske.
Kaoset og sjokket etter invasjonen har roet seg. Ukrainerne prøver å stable på beina et liv i Norge. Et liv der de kan jobbe eller studere og se for seg en framtid.
Fra leder til butikkmedarbeider
Ana er nygift og øver på norsk hjemme. Lenge snakket hun engelsk med ektemannen. I januar tok hun steget og begynte å bruke norsk, forteller hun.
På frivilligsentralen går praten på både ukrainsk, norsk og litt engelsk. Folk har kommet til Norge på ulike tidspunkt.
Maryna Lysytsyna tar seg til håret. Ana ser på henne og sier noe på morsmålet. Det er lett å forstå at det handler om at håret hennes er pent. De skifter raskt over til norsk.
Maryna kan fortelle at hun kom til Norge for rundt to og et halvt år siden. I hjemlandet begynte hun å føle seg utrygg allerede da Russland tok Krim-halvøya fra Ukraina i 2014. Maryna sier at de da bestemte seg for å flytte til hovedstaden Kyiv. De ville føle seg tryggere lenger vest i landet.
Da russerne invaderte Ukraina for fullt i 2022, hadde Maryna nettopp blitt mamma. Hun hadde fra tidligere en norsk venninne. Hun sa til henne «kom hit»! forteller Maryna.
Også Maryna hadde en annen jobb i Ukraina. Hun hadde lederansvar i handelsbransjen. 42-åringen har både bachelor- og mastergrad.
– Det vil si, jeg har en mastergrad i Ukraina, ikke i Norge, sier hun.
I Norge har hun to jobber som butikkmedarbeider på gulvet, én hos Elkjøp og én hos Jula. På ønskelista hennes står en ny mastergrad i markedsføring eller økonomi. Men dagene er hektiske, med to jobber og barn. Det skjer at hun jobber to vakter på samme dag.
Flest menn i håndverk
Både Maryna og Ana har lyktes med å finne arbeid. Tall fra SSB viser at et flertall ukrainere jobber i salg og service her til lands. Som flyktninger har ukrainere rett til å delta i et program som lærer dem norsk og om norsk samfunnsliv. De får offentlig støtte mens de er med i dette programmet. Blant ukrainerne som har fullført introduksjonsprogrammet, er godt over halvparten i jobb. Det viste tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i fjor høst.
Mange unge menn ble igjen i Ukraina da krigen startet. Norge har derfor tatt imot flest kvinner og barn. Nesten tre av ti ukrainske flyktninger i Norge er menn, ifølge UDIs tall.
Kostiantyn Yurchenko er fagarbeider. Han har kompetanse som norske bedrifter trenger. Kostiantyn er likevel glad for at han har funnet seg arbeid. Han har fått jobb som sveiser i en lokal bedrift i Øvre Eiker. Fra før av hadde han erfaring som sveiser, men også som murer. Ukrainere som jobber i slike yrker, er stort sett menn, ifølge tallene fra SSB.
– Det er viktig for meg å bli integrert i Norge. Jeg elsker jobben, sier 32-åringen.
