– For mange er det et stort problem, sier Trygve Hausken til Klar Tale.
Han er professor i fordøyelsessykdommer og har jobbet som lege i mange år. Hausken er også en av forfatterne av boka «Skitt la gå», som handler om fordøyelse, mage og tarm.
Stadig flere går til legen med mageplager, sier Hausken. Vanlige plager er forstoppelse, smerter, løs mage eller luftproblemer.
Årsakene til plagene kan være mange. I noen tilfeller fører sykdommer eller allergier til smerter og ubehag. Eksempler er Crohns sykdom eller cøliaki.
Irritabel tarm
Men det er ikke alle som får påvist slike sykdommer. I mange tilfeller klarer ikke legen å finne ut hva som er galt. Du kan da få diagnosen irritabel tarmsyndrom (IBS). Det er en felles betegnelse for ulike plager i magen.
– IBS er den vanligste tarmsykdommen vi har, sier Hausken.
Mellom 500 000 og 1 million nordmenn har sykdommen, ifølge ham. Og det er altså denne diagnosen stadig flere oppsøker lege for.
De som blir plaget av IBS er i stor grad unge, ifølge kanalen NRK.
Flere tar kontakt
Mage-tarmforbundet merker også at mange sliter med magen. Stadig flere tar kontakt, sier Mads Johansson til Klar Tale. Han er generalsekretær i forbundet.
Forbundet har også fått flere medlemmer de siste årene.
– Vi blir generelt flere medlemmer hvert år, sier Johansson. Fra 2021 til 2025 har tallet på medlemmer vokst med 28 prosent, sier Johansson.
Han ønsker mer forskning på mageplager. Interessen for tarmhelse er altfor lav blant viktige aktører i samfunnet, mener han.
Flere enn før?
Hausken tror ikke at flere sliter med magen nå enn før.
– Folk hadde mageplager også før i tiden, men fokuset på det var ikke så stort som i dag. Holdningen var nok heller at det ikke var noe å bry seg om, sier han.
Han legger til at flere har allergier enn tidligere.
– Men ellers tror jeg at folk har mindre toleranse for smerter enn før. I tillegg har mediene et økt fokus på mageplager, sier han.
Hvorfor får noen IBS?
IBS er ikke farlig, men mange opplever at det gjør kvaliteten på livet dårligere. Både kvinner og menn får diagnosen, men det er vanligere blant kvinner og unge mennesker, ifølge Helsenorge.
Vi vet heller ikke sikkert hvorfor noen får IBS. Det kan være flere faktorer som påvirker. Hausken nevner blant annet stress, kosthold, arv og ubalanse i tarmens tarmbakterier, hvordan tarmen tømmer seg og forstyrrelser i immunapparatet samt. Tarmen har også et eget hormonapparat som regulerer blant annet appetitt. Det kan gjøre det vanskelig å finne rett behandling av diagnosen.
– Vi mener den beste behandlingen er å optimalisere kostholdet, sier Hausken.
De fleste symptomer fra magen henger nemlig sammen med hva du spiser. Mange med IBS reagerer på det som kalles FODMAP. Dette er karbohydrater som er tunge å fordøye. FODMAP finnes i mange matvarer. Eksempler er løk, hvitløk, hvete, melk og mye annet.
Stress påvirker
Forskere diskuterer for tiden også en forstyrrelse i hjerne-tarmaksen, sier Hausken.
Magesekken og tarmen er nemlig koblet sammen av en nerve som heter vagusnerven. Forskere ser ofte en forstyrrelse på denne nerven hos de med mageplager. Forstyrrelsen påvirker hvordan hodet og magen «snakker sammen». Det betyr at folk med IBS også kan ha godt av å behandle hodet og redusere stress.
Det finnes også ulike kurs for å lære seg å leve med sykdommen.
– Kursene skal hjelpe å forstå sykdommen. Enkelte plager trenger ikke å være unormalt. Noen ganger er det bare slik kroppen er. Vi vet jo at hvis vi spiser mye, så skiter vi mye også, sier Hausken.