Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Mandag kan denne «muldvarpen» lande på Mars

En sonde er på vei mot planeten Mars. Går landingen bra, vil den for første gang bore flere meter ned i overflaten til Mars.

Forskerne i den amerikanske romfarts-organisasjonen NASA er spente. Kommer sonden InSight til å klare å lande greit på Mars? Mandag får de svaret. Går alt etter planen, vil sonden for første gang bore flere meter ned i overflaten til planeten.

Sonden har brukt seks måneder på turen gjennom solsystemet. Den ble skutt opp fra Vandenberg-basen i delstaten California. Mandag venter det aller vanskeligste: landingen på den røde planeten.

Det er ikke sikkert det går bra. Bare 40 prosent av forsøkene med å lande romsonder på Mars har vært vellykket. Flere snakker om «Mars-forbannelsen». NASA-forskere har på spøk gitt en «galaktisk demon» skylda for de mange forsøkene som har gått galt.

Sannheten er at det er veldig vanskelig å lande på Mars. NASA er blant dem som har lyktes oftest. Bare ett av ni amerikanske forsøk har gått galt.

– Vi har hatt flere vellykkede landinger på rad nå. Men du vet aldri hvilke utfordringer Mars kan gi, sier Rob Grover. Han er leder for landings-teamet hos NASAs Jet Propulsation Laboratory.

Denne gangen er ikke jakten på spor etter liv på Mars viktigst. InSight er laget for å finne ut mer om innsiden av planeten.

Den er laget for å bore opptil 5 meter ned i Mars' overflate. Det er med et instrument som har fått kallenavnet «muldvarpen». Den skal blant annet måle temperatur nedi bakken. Et annet instrument skal føle etter jordskjelv, meteoritter og annet som kan ryste planeten. Sonden skal måle nøyaktig hvordan Mars roterer. Også været på planeten skal registreres.

Det er første gang NASA gjennomfører en Mars-landing siden roboten Curiosity landet. Det skjedde i august 2012. Den gangen ble et helt nytt system testet ut. Curiosity ble firt forsiktig ned fra en plattform drevet av raketter. NASA kalte plattformen «himmelkranen».

InSight har et mer vanlig system for landing. Sonden treffer Mars' atmosfære med en fart på 19.800 kilometer i timen. Det skjer klokka 20.47 mandag norsk tid.

Da begynner seks og halvt minutt med ren skrekk. I løpet av to minutter stiger temperaturen i varmeskjoldene. Den stiger til omkring 1.500 grader celsius. Heten kan føre til at fartøyer mister radiokontakten med jorda.

Klokka 20.51 utløses fallskjermen. Femten sekunder senere kobles varmeskjoldet løs fra sonden. Ti sekunder etter felles landingsbeina ut.

Klokka 20.52 slås InSights radar på. Den skal måle avstanden til bakken. Omkring et minutt senere kvitter sonden seg med fallskjermen. Også det beskyttende skallet detter av. Så tennes bremserakettene.

Går alt etter planen, treffer sonden Mars med en hastighet på 8 kilometer i timen. Det skjer klokka 20.54.

Så håper NASA å høre det første signalet fra InSight klokka 21.01 norsk tid.

Det blir ingen direkte overføring av video av landingen. Signalene fra sonden bruker åtte minutter på å komme til jorda. Hvis noe går galt, kan ikke NASA folk gjøre noe. Hele landingen er programmert inn i datamaskinen om bord på forhånd.

– Jobben vår er å være bekymret for ting som kan gå galt. Og forsikre oss om at vi gjør alt vi kan for at ting skal være i orden, sier NASAs Rob Grover.