Torsdag stemte britene om medlemskap i Den europeiske union (EU). Folk kunne si ja eller nei til å forlate EU. Nesten alle stemmene er talt opp. Foreløpig har 52 prosent av britene stemt for å melde seg ut. Det skriver nyhetsbyrået NTB.
Britene har et rart forhold til EU. Slik har det vært siden de ble medlem i 1973. De har vært misfornøyd med EU. Storbritannia vil ikke gi fra seg makt til EU. Eller bytte ut valutaen med euro. Og de har egne regler for hvem som får reise inn i landet deres. EU har blitt mer upopulært de siste årene. Flere støtter nå Det britiske uavhengighets-partiet UKIP. De liker hverken EU eller innvandrere.
Statsminister David Cameron tilhører Det konservative partiet. I 2013 lovet han at britene skulle få stemme over medlemskapet i EU dersom partiet hans vant valget i 2015. Regjeringen håpet at folket ville si ja til å fortsette å være i EU.
Nå har et flertall av briter bestemt seg for å forlate EU. Britenes utmelding av EU kalles for Brexit. Nyheten får ulike reaksjoner. Halvparten jubler mens resten er triste. De er redde for hva som vil skje med landet deres videre. Utmeldingen kan få store følger både for økonomien og politikken i landet. Det mener flere eksperter.
Storbritannia er delt opp i fire deler: England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Både England og Wales vil ut av EU. Men det vil ikke Skottland og Nord-Irland. Det kan hende at Skottland og Nord-Irland ikke lenger vil være en del av Storbritannia. Skottland kan bli sitt eget land. Nord-Irland kan bli en del av Irland, skriver nettstedet nrk.no.
