Det er stor uenighet blant politikerne i Irak. De sliter med å bli enige om en ny president. For få dager siden prøvde de for tredje gang. Men også denne gangen ble det mislykket.
Presidenten i Irak har til vanlig lite makt, og har først og fremst en rolle i seremonier. Men presidenten skal også si hvem som skal få prøve seg som statsminister. Den som får den jobben får sjansen til å lage en regjering. Denne må ha støtte fra et flertall i nasjonal-forsamlingen.
Det er en stor uenighet mellom sjiamuslimske partier i Irak. Den største gruppen av disse er ledet av Moqtada Sadr. Han er en mektig sjialeder. Sadr har støtte fra 73 politikere. Men det er totalt 329 politikere i nasjonal-forsamlingen. Dermed har han for lite støtte til å lage regjering.
Derfor har Sadr valgt å jobbe med både et kurdisk parti (KDP) og flere sunnimuslimske partier. De har kalt seg «Redder hjemlandet». Til sammen har de støtte fra 155 politikere. Det er også for lite til å ha flertall.
De foreslo Rebar Ahmed som ny president. Han er fra Kurdistans demokratiske parti (KDP). Sadr håper at han kan sikre at fetteren Jafar al-Sadr blir ny statsminister i Irak en gang i framtiden. Og da som leder for en ren sjiamuslimsk regjering.
Det ville vært uvanlig. Siden krigen fra 2003 til 2011 har både sunnier og sjiaer vært med i alle regjeringene.
Dette har ført til Sadr og hans allierte er i konflikt med en annen gruppe som har mye makt. Den kaller seg Koordinasjons-rammeverket. Nuri al-Maliki er en av de som er med der. Han har vært statsminister før. Gruppa er også støttet av Iran.
De har 130 politikere i nasjonal-forsamlingen. De har valgt å si nei til alle de tre forsøkene på å bli enige om en ny president. Dette fører til at landet forblir i et politisk kaos. For nasjonal-forsamlingen er ute av stand til å bestemme noe som helst.
Sadr sier klart nei til å lage en felles regjering. Han sa nylig at det vil bety «Iraks død». Det er uklart hva som vil skje i tiden framover.
– Dette tyder på at krisen ikke vil bli løst med det første, sier Ihsan al-Shammari. Han er en irakisk ekspert. Han sier det er null tegn på at de to gruppene vil kunne bli enige.
Enn så lenge skal derfor Barham Saleh beholde jobben som president. Det samme skal statsminister Mustafa al-Kadhimi. Han er uten noe parti. Men han er kjent for å være en god venn av Mohamed bin Salman. Han er den mektige kronprinsen av Saudi-Arabia.
9. januar samlet den nye nasjonal-forsamlingen i Irak seg etter sist valg. Ifølge grunnloven i Irak var fristen for å velge president 30. dager etter det. Den øverste domstolen har senere laget en ny frist. Men den er 6. april.
Politikerne kan også si at det må være et nytt valg. Men det krever at minst en tredel av dem møter opp og foreslår det. Så må halvparten av politikerne stemme for.
– Det fins ingen politisk vilje til dette, sier Hamzeh Haddad. Han sier det var få som stemte ved de to siste valgene. Det mener han viser at det er liten vilje til å stemme på nytt.
Mange irakere har lite tillit til politikere i landet. Årsaken er at folk mener de gjør en for dårlig jobb, og at folk mener de tar imot bestikkelser.
Mange trodde Hoshyar Zebari ville bli ny president. Men han ble nektet å være med i valget, fordi det var mistanke om korrupsjon. Han var i mange år utenriksminister, og ble finansminister i 2014. To år senere måtte han slutte som følge av mistanken.
Irak sliter også med at det blir mer smitte med korona. Sykehusene er fulle av pasienter, og er svært slitt. I fjor sommer døde nær 100 pasienter med korona da et sykehus brant. Alt dette fører også til at færre har tillit til myndighetene.
Det er funnet smitte med korona hos 2,3 millioner irakere. Myndighetene mener rundt 25.000 har dødd med viruset. Men det er antatt at det både er mer smitte og flere døde.