Alt tyder på at Xi Jinping blir valgt til leder for Kinas kommunistparti for tredje gang. Etter ti år som leder for både parti og Kina kan han trolig gjøre seg klar for fem nye år ved makten.
Og Xi har mye å skryte av når partiet samler seg. Han har klart å nå flere av sine mål.
Xi ble president i 2013. Ett år senere var det 82 millioner ekstremt fattige i Kina. Det viste tall fra Verdensbanken. I 2019 var det samme tallet seks millioner. I 2020 meldte byen Beijing at det var slutt på ekstrem fattigdom der. Byen er også hovedstad i Kina. Likevel sa Xi at det ville bli vanskelig å gjøre mer for å få slutt på all fattigdom.
For det har kostet mye å nå dette målet. Ifølge myndighetene er det brukt 230 milliarder dollar mellom 2013 og 2021 for å gi folk bedre liv. Pengene er brukt på å bygge blant annet veier, hus og annen infrastruktur som trengs. Prisen er 2.460 milliarder norske kroner. Det norske statsbudsjettet for 2023 er 1.496 milliarder kroner.
Det har kostet mer enn bare penger. Flere titalls millioner fattige som levde på bygda er blitt flyttet til helt nye byer. Tanken er at de skal få bedre økonomiske muligheter. I 2013 hadde Xi et mål om at 250 millioner kinesere skulle flytte fra bygda til byene, ifølge avisa The New York Times.
Og ifølge avisa The Washington Post tjener de fleste mer penger, men de er mindre lykkelige. Og under pandemien var det mange av dem som flyttet tilbake til bygda. Flere av disse har aldri kommet tilbake til byene, ifølge kanalen CNBC.
En annen årsak er at prisene i byene har endret seg svært mye mens Xi har ledet Kina. En bolig kostet i 2020 fire ganger så mye som i 2013, ifølge offentlig statistikk.
Men folk tjener også mer. I byene tjener folk 66 prosent mer i 2020 enn de gjorde i 2013. Folk som levde på bygda i 2013 tjente i 2020 82 prosent mer.
Men selv om folk tjener mer, så er det flere som har fått det verre. Flere rapporter er klare på at Kina bryter menneskerettighetene. I september kom det en fra høykommissæren for menneskerettigheter i verdens-organisasjonen FN (OHCHR). De skrev at Kina holder uigurer og andre muslimske minoriteter som fanger i leirer i fylket Xinjiang. Dette kan være forbrytelser mot menneskeheten, mener OHCHR. Kina har avvist dette. Kina har sagt til Klar Tale at disse leirene skal bidra til å hindre terror.
[ Yashar har ikke hørt fra faren sin på fire år ]
Men Xi blir også anklaget for å bruke og misbruke regler for å sikre sin egen makt. Og at han bruker det til å fjerne politiske utfordrere som kunne tatt over som president og leder av partiet.
Han lovet å rydde opp i korrupsjon da han ble valgt. Og folk som var korrupte skulle bli fjernet fra makt og jobber. Ifølge disiplinærutvalget i Kommunistpartiet har 11,3 millioner tjenestepersoner ha fått et formelt varsel minst én gang mellom 2012 og 2022. 1,5 millioner tjeneste-personer er blitt straffet. Mange er sendt i fengsel, men noen er også dømt til døden.
Bare i 2022 har 1.100 tjeneste-personer blitt nødt til å slutte, viser tall fra partiet. Fu Zhenghua er en av dem. Han har vært justisminister. Det samme har skjedd med Sun Lijun, som har vært viseminister for offentlig sikkerhet. Begge er dømt til fengsel resten av livet.
Willy Lam er politisk analytiker ved det kinesiske universitetet i byen Hongkong. Han sier det er en utrenskning i partiet, men at det blir omtalt som kamp mot korrupsjon.
– Dette vil sikre at Xi har enda mer kontroll over både folk og saker på kongressen i partiet, sier Lam.
Sun Lijun var regnet som en stødig og nær alliert av Xi. Han fikk ansvar for sikkerhet i Hongkong i månedene med opprør der i 2019. Han ble sendt til Wuhan da korona begynte å spre seg der. Men Sun skal ha hatt egne politiske mål. Han ble offentlig anklaget for å ha skadd partiet på den måten.
I januar tilsto Sun å ha tatt imot penger for tjenester. På TV sa han at det var over 150 millioner kroner. Fu Zhenghua skal ha vært alliert med Sun, og det samme var tre politisjefer. Disse er også dømt til strenge straffer.
– Suns sak er knyttet til Xis absolutte kontroll over sikkerhetstjenesten. Det er helt nødvendig for hans politiske agenda. Saken sender også en klar melding til alle som har et negativt syn på Xis lederskap, sier Yun Sun. Hun leder Kina-programmet ved Stimson Center i Washington i USA.
Og Kina har brukt mye penger på sikkerhet under Xi. Landet bruker for 27. år på rad mer penger på militæret enn året før. Det viser tall fra Institutt for fredsforskning i Stockholm i Sverige.
Kina har verdens største marine. Landet har modernisert hæren sin, som er den største i verden. De har også sikret seg nok raketter til å skremme enhver fiende. Både vanlige raketter og typen som kan bli brukt som atomvåpen. Forskere tror Kina har rundt 350 atom-stridshoder nå. Det er de som gjør en rakett til et atomvåpen. Ifølge etterretningen i USA kan Kina ha 700 atom-stridshoder før 2027. Og de bygger nye steder å skyte opp rakettene. Blant annet nordvest i Kina.
[ Xi advarte Biden mot å utfordre Kina ]
Men Kina har også satset på raketter med et annet mål enn krig. I lang tid har romprogrammene til USA, Russland og Europa vært de beste i verden. Men det er blitt mye mindre forskjell på disse og Kina sitt det siste tiåret.
I 2013 og 2019 sendte Kina romsonder til månen. Den siste er den første som har klart å lande på baksiden av månen.
I 2020 landet de et romfartøy på jorda. Det hadde med seg prøver fra månen. Det er første gang på fire tiår at noen har hentet noe tilbake fra månen. Det samme året ble Beidou ferdig. Det er et system for å finne fram ved hjelp av satellitter. Det virker på samme måte som GPS-systemet fra USA, som blir brukt i mye av verden.
I fjor landet Kina på Mars med en robot. Og i år er det ventet at Kina blir ferdig med sin egen romstasjon. For de har vært uønsket på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Slik har det vært siden 2011. Årsaken har ifølge Newsweek vært at USA nekter. Både som straff for at de mener Kina bryter menneskerettigheter, men også for å beskytte nasjonal sikkerhet. De frykter nemlig at Kina skal stjele teknologiske hemmeligheter.
Det er stor enighet i verden om at det trengs en stor innsats for å hindre at jorda blir form. Og i 2016 skrev Kina under Paris-avtalen.
Xi lovet i 2020 at Kina fra 2030 skal forurense mindre. Målet hans er at Kina skal bli utslipps-nøytrale i 2060. Det er likevel flere tiår bak de rike landene i verden.
Den europeiske union (EU) har blant annet lovet å slippe ut 55 prosent mindre klimagasser i 2030, sammenlignet med tall fra 1990. Fra 2050 skal EU i praksis ha null utslipp av klimagass.
Det er ingen land i verden som forurenser mer klimagass enn Kina. Miljøorganisasjoner har flere ganger bedt Kina om å jobbe raskere. Ellers blir det umulig å nå målet i Paris-avtalen, mener de.
Kina ignorerte all den forurensede luften i byene fram til 2012. Men fra den gang har miljødepartementet delt tall og data som viser hvor forurenset lufta er. Siden den gang er det blitt bedre luft i byene. Fra 2015 til 2021 ble det rundt 35 prosent mindre små og farlige partikler i lufta, ifølge departementet.