Volodymyr er nå trukket tilbake fra Donbas. Det betyr at han kan nyte noen øyeblikk med ro.
– Vi vet aldri hvor lang tid vi får, sier 29-åringen, som følge av sikkerhet ikke vil si hva han heter til etternavn.
– Vi blir kalt opp på radioen. Og så har vi kanskje en time på oss til å pakke, sier han. Uniformen hans er full av gjørme.
Han og flere soldater har nettopp vært ned fronten. De er nå i den ukrainske byen Lyman. Som ligger rundt 30 kilometer fra selve frontlinjen. De har en liten pause fra krigen.
Soldater fra Russland hadde makta i byen. Men ukrainske soldater tok den tilbake.
Krigen har satt sitt preg på byen. Mye er ødelagt. Volodymyr må selv lete etter en åpen butikk for å skaffe seg mat. Både til seg selv, men også andre.
Gruppen med soldater prøver å finne varmen rundt en vedovn. Noen prøver å få seg en høneblund. Andre blar gjennom telefonene sine, mens andre igjen sender rundt mat fra hermetikkbokser og en flaske vodka. De prøver å stresse ned.
Ukraina har tatt tilbake makta i Kherson. Etter det foregår mange av kampene i den østlige Donetsk-regionen.
De som styrer Ukraina har sagt at Bakhmut og Avdijivka er byene det kriges mest i nå. To byer som er sør for Lyman.
Volodymyr forteller at hans enhet frakter våpen og ammunisjon flere kilometer gjennom gjørma. Prosessen tar flere timer, før de kan begynne å ta opp kampen.
– Vi er slitne lenge før kampene begynner, sier Volodymyr.
– Russerne er sterke. De lager veldig gode skyttergraver og bunkere, iser han.
Lederen for enheten, Petro, er enig.
– Russerne er en tøff fiende å vinne over, sier 35-åringen.
– Å være på frontlinjen er veldig vanskelig. Russerne lider store tap, men det gjør vi også, sier Petro.
– Det er komplisert, men vi gjør vårt beste for å vinne.
En tidligere sykehuslege er veldig sliten. Han forteller at han frykter russernes tanks.
– Når de er på trygg avstand, kan du høre dem skyte. Deretter hører du lyden fra granatene og deretter eksplosjonen. Men når de er nærme, hører du bare eksplosjonen. Og da vet du at du er i trøbbel, sier han til nyhetsbyrået AFP.
– Før gjorde jeg bare jobben min. Jeg brydde meg egentlig ikke om en pasients personlige liv, sier han.
Men nå har ting endret seg.
– Når jeg hører at en kamerat er blitt skutt over radioen, slipper jeg alt. Og skynder meg til ham. Det er vanskelig når hendene mine blir rødfarget av noens blod, sier han.
De skadde blir fraktet fra frontlinjen av ambulanser. Mange av dem er fikset av frivillige organisasjoner.
Nesten alle som fraktes inn fra fronts, er skadd av granater og granatsplinter.
Svitlana Druzenko er leder for en av organisasjonene. De sier de gjør sitt beste for å behandle de skadde soldatene som kommer. Før de sendes videre til sykehus, som kan gi enda bedre behandling.
– Vi gjør alt vi kan for å stabilisere dem slik at de holder seg i live, sier hun.
---
Kort om saken
- Soldater fra Ukraina må være klare for å bevege seg raskt når de får beskjed.
- Volodymyr forteller at de er slitne og at de mister mange folk.
---
