Verden

Kampene raser videre i Sudan

Folk som er igjen i Sudan frykter for livene sine mens kampene fortsetter.

Kamper brøt ut i Sudan for over en måned siden. Kampen er mellom hæren og den paramilitære gruppen RSF. RSF er en tidligere militær-gruppe. Ingen fredsløsninger er i sikte.

Borgere fra andre land har blitt reddet ut av landet. Tusenvis av sivile har flyktet.

Khartoum er Sudans hovedstad. Nå er det en krigssone der. Innbyggerne frykter for livene sine. Mens RSF og hæren kjemper i gatene.

Folk får ikke elektrisitet eller vann. Mange holder på å gå tom for mat også. Mat har blitt dyrt. Og det å bevege seg utendørs er farlig.

Det står fly som er bombet på flyplassen. Utenlandske ambassader er stengt. De har blitt plyndret av milits-soldater. Det samme er sykehus, fabrikker, banker og kirker. I tillegg til butikker, hjelpe-organisasjoner og kornlagre.

Det meldes om eksplosjoner og skudd daglig. Landets flyvåpen bomber fra lufta. Men de blir møtt med luftvern fra militsen.

– Situasjonen blir verre dag for dag, sier en 37-åring i Sør-Khartoum. Han har snakket med nyhetsbyrået AFP.

Han forteller at folk stadig blir mer redde.

– Begge parter blir stadig mer voldelige, sier mannen. Han ber om å være anonym for egen sikkerhet.

Minst 1.000 mennesker er drept i og rundt Khartoum siden 15. april. Kampene har drevet rundt én millioner mennesker på flukt. Rundt 250.000 av dem til naboland.

Kampen er mellom Sudans to mektigste menn. Abdel Fattah al-Burhan er hærsjefen. Mens Mohamed Hamdan Dagalo leder RSF. Han blir ofte kalt for Hemetti.

RSF startet med Janjaweed-militsen. Regimet brukte militsen for å slå ned et opprør i Darfur tidlig på 2000-tallet.

Rundt 300.000 mennesker ble drept. 2,7 millioner ble drevet på flukt, ifølge verdens-organisasjonen FN.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) anklaget militsen og Omar al-Bashir for folkemord. Han var tidligere president.

Burhan ledet militærkuppet mot Bashir i 2019. Han ga Dagalo en ledende rolle i militærjuntaen etter det. En sivil regjering skulle ta makten i landet to år senere. Da ledet de to et nytt militærkupp.

Det kom en ny avtale om sivilt styre etter sterkt internasjonalt press. RSF skulle bli en del av hæren etter planen. Men generalene var ikke klare på hvem som skulle ha kommandoen.

Ingen av de har klart å få overtaket. De får begge støtte fra utlandet. Burhan får støtte fra Egypt. Dagalo får våpen av De forente arabiske emirater, ifølge eksperter. Dette skal være takk for at RSF hjalp dem i krigen i Jemen i 2017.

Dagalo har også leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppa.

RSF har erobret flyplassen i Khartoum. I tillegg til landets største oljeraffineri. De ser ut til å kontrollere den statlige kringkasteren og presidentpalasset.

Flere våpenhviler er forhandlet fram i Saudi-Arabia. Men de blir brutt før blekket har tørket. Den siste ble undertegnet 11. mai.

Dagalo-familien og regjeringshæren kontrollerer 80 prosent av Sudans økonomi. Sudans innbyggere får lite av rikdommen. Rundt en tredel av dem var avhengig av nødhjelp før konflikten også.

Hjelpeorganisasjoner sliter imidlertid med å nå dem som trenger det. Lagrene deres er plyndret. 18 hjelpearbeidere er drept så langt i konflikten.

Verdens matvareprogram (WFP) har mistet lagre og utstyr for over 600 millioner kroner.

António Guterres er leder for FN. Han har bedt Sikkerhetsrådet gripe inn. Han ber dem gjøre alt i sin makt for «å trekke Sudan tilbake fra randen av avgrunnen». Det har ennå ikke skjedd.








Siste utgave

På forsiden nå