I Russland er julaften den 7. januar. Det er samme dag som mange nordmenn kaster ut juletreet. Dette er fordi Russland er et russisk-ortodoks land. De feirer jul etter den julianske kalenderen. I Norge bruker vi den gregorianske kalenderen. Det betyr at russisk nyttår er 13. januar, ikke 31. desember.
Ukraina har historisk feiret julen samtidig som Russland. Men flere ukrainere har flyttet feiringen til 24. desember. Det er delvis fordi den ortodokse kirken har åpnet for feiring etter den gregorianske kalenderen. I tillegg ønsker mange å distansere seg fra Russland. På julaften er det vanlig å lage 12 forskjellige retter. Slik Jesus gjorde med sine disipler. Den viktigste retten er Kutia. Det er en slags grøt som er laget av hvetekorn, honning, nøtter og rosiner.
I Belgia og Tsjekkia følger de gamle skikker. De feirer «Sinterklaas» 5. og 6. desember. Det er den nederlandske versjonen av Sankt Nikolas. Det er «Sinterklaas» som har gitt navn til den amerikanske julenissen, Santa Claus. 6. desember er dagen Sankt Nikolas døde. Derfor feirer de denne dagen. I Tsjekkia spiser de fiskesuppe og fritert karpe med potetsalat julaften. I Belgia spiser de kalkun.
I USA feires ikke julen på julaften, men på 1. juledag den 25. desember. Treet og huset pyntes, og folk åpner gaver på morgenen. Mange spiser kalkun til middag. Skinke og pai er også vanlig. Amerikanerne er flinke til å pynte både hus og hage. Noen pleier å konkurrere om å ha det fineste julehuset.
I Irland feirer de jul ganske likt som oss. Men 26. desember har de en egen juletradisjon. Dagen kalles «Wren Day». På denne dagen jakter folk på en falsk spurv. Spurven fester de på en pyntet pinne. Etterpå hylles spurven. Folk kler seg ut i kostymer av høy og går i tog.
I Mexico starter julefeiringen med «Las Posadas». Feiringen varer i ni dager, fra 16. desember til 24. desember. Folk gjenskaper og synger fortellingen om Maria og Josefs søk etter ly. Det er vanlig med piñataer, fyrverkeri og fest. På julaften samles familier for et stort måltid med retter som bacalao og romeritos.
I Norge er det mye kos i jula. Det er vanlig med ribbe eller pinnekjøtt julaften. Men noen spiser også fisk, som lutefisk, torsk eller kveite. På julaften åpner vi gaver, slik som i mange andre land. Men vi har gjennom tidene også hatt noen uvanlige skikker.
For eksempel var øl påbudt før i tiden. Det stod i Gulatingsloven. Øl er brygget på spirende korn. Det ble sett på som hellig og skulle gi livskraft. Alle måtte brygge sitt eget øl. Og ølet måtte drikkes opp før julen var over. Hvis ikke kunne du få straff.
Før var det også vanlig å gå julebukk. Det minner litt om halloween. Barna kledde seg ut, gikk fra dør til dør, og sang julesanger. Som belønning kunne de få julekaker, godteri, saft eller brus. Altså litt hyggeligere enn «knask eller knep».
Kilder: Store norske leksikon, framtidajunior.no, nrk.no, vg.no, tv2.no