Kongen som ødelegger for Makedonia

Aleksander den store døde for over 2.300 år siden. Likevel skaper han trøbbel.

Hva hadde helten Aleksander den store sagt, om han levde? Kongen er ufrivillig en del av en bitter konflikt. Krangelen mellom Hellas og naboen Makedonia har vart i snart 30 år.

Det er håp i sikte for det fattige landet på Balkan. Makedonia endrer navn til Nord-Makedonia. En ny avtale med grekerne kan avslutte konflikten. Fortsatt må avtalen endelig godkjennes. Den blir hardt kritisert i begge land. Både politikere og vanlige folk er rasende.
– Forrædere, ropte makedonere til egne politikere. De hater avtalen og vil ikke endre navnet.

Konflikten handler om mer enn bare et navn. Den handler også om kultur, identitet og historie.

Aleksander den store hylles av grekerne. Han ble født i byen Pella i dagens Hellas i år 356 før Kristus. De avskyr at makedonerne også har statuer av kongen. Makedonia brukte blant annet navnet hans på en viktig motorvei og en flyplass.
– Dette irriterte grekerne. De liker ikke at Makedonia tar deres kultur, sier Svein Mønnesland til Klar Tale. Han er ekspert på området Balkan.

Aleksander den store var en smart leder. Han var sønnen til kong Filip den andre av Makedonia. Aleksander hjalp faren med å få kontroll over Hellas. Han ble siden konge selv og overtok store områder med makt. Han var helt uslitt da han døde 33 år gammel. Aleksander kalles også kongen av Makedonia. Det var et stort kongerike i tiden antikken.

Makedonia ville gjøre grekerne blide. I mars fjernet de en statue av Aleksander ved flyplassen i Skopje. Regjeringen vil slutte å bruke navnet hans på steder i landet. Navnet Nord-Makedonia skal i tillegg løse et annet problem. Hellas har en stor region som også heter Makedonia. Myndighetene frykter at makedonerne krever regionen deres.

Historien til Makedonia er vond. Området ble slitt i stykker av forskjellige herskere. Makedonia ble delt i fire etter kriger på Balkan tidlig på 1900-tallet.

Det ble ikke fredelig etterpå heller. To verdenskriger ventet. Først i 1991 slet makedonerne seg løs fra det som var Jugoslavia. De fikk en egen stat. Den fikk navnet Makedonia.
– Makedonerne måtte finne ut hvem de var. Det har vært mye kamp om språk og historie, sier Mønnesland. Det bor både albanere og makedonere i landet. De klarte heller ikke å være venner.

Det bor bare 2 millioner mennesker i landet. De får ikke bli med i Den europeiske union (EU) og forsvars-samarbeidet NATO. Årsaken er konflikten med Hellas. Slutter konflikten, kan Makedonia ha en sjanse.
– Det er nok lettere for Makedonia å få bli med i NATO enn EU, sier Karsten Friis til Klar Tale. Han er ekspert på sikkerhet og forsvar ved instituttet NUPI.

Han er usikker på om Makedonia kan bruke nok penger på forsvar. USA krever at landene skal bruke en bestemt sum hver. Men generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO er positiv. Han håper de andre landene i Nato vil snakke med Makedonia om medlemskap.

– EU stiller mange krav til mulige medlemmer. Derfor kommer det til å ta tid før Makedonia kan bli med, sier Friis. EU vil ikke snakke med Makedonia før i slutten av 2019. Landet er ikke klart ennå, mener landene i EU.

Makedonia har store utfordringer. Folk lever med lav standard, ifølge Balkan-ekspert Mønnesland. Politikere er uærlige, og kjøp og salg av makt er et stort problem. Politikere i Makedonia har bygget byen Skopje slik at den ser historisk ut. De prydet byen med statuer, og Hellas ble irritert.

Blir Makedonia med i EU, er det bra for landet, mener Mønnesland. Det vil kunne gjøre at Makedonia utvikler seg. Kan det nye navnet Nord-Makedonia hjelpe dem?

Andre kilder: Store norske leksikon, NTB, The Washington Post