Forlaget Egmont gir nemlig gi ut samme Pondus-blad i fire forskjellige versjoner. Hvert blad har minst fem dialekter.
Bladene gis ut mandag neste uke. Ett gis ut på Sørøst-landet og Østlandet. Ett gis ut på Sørvest-landet og Vest-landet. Det gis også ut ett blad i Midt-Norge og ett i Nord.
Frode Øverli er skaperen av Pondus. Han er fornøyd med at Pondus skal snakke forskjellige dialekter.
– Jeg vet det er gjort før og at det gikk bra. Da var det en annen serie. Det er artig å prøve, sier han.
Men han innrømmer at det også er litt rart.
– Det er rart å se fordi det ikke er jeg som har oversatt språket. Figurene virker annerledes, men du kjenner dem igjen. Jokke er Jokke, uansett hva slags dialekt han snakker, sier Øverli.
Når han skriver tekstene til «Pondus», ser Øverli på sitt eget språk og uttrykkene han bruker.
– Ungene mine er tenåringer. De bruker et helt annen språk enn jeg. Men figurene i serien må bruke sitt språk. Det ville vært rart om Pondus brukte siste uttrykk fra gaten. Det måtte i så fall være Påsan, selv om jeg har gjort det lite til nå, sier Øverli.
Av de fire dialektene i «Pondus» har han mest sansen for nordnorsk.
– Det har jeg alltid hatt sansen for. Det smeller godt i veggene når de drar på, sier han.
Språkforsker Øystein A. Vangsnes har vært sjef for oversettelsen av Pondus til dialekt.
– Det at det blir gitt ut et Pondus-blad på fire dialekter er bevis på at vi nordmenn er glad i dialektene våre, skriver Vangsnes i bladet.
Teksten i snakke-boblene er skrevet svært nært slik det høres ut når folk snakker. De har blant annet kuttet alle stumme konsonanter. Det gjør folk ofte når de skriver på dialekt.
– Vi har dratt det enda et hakk lenger, sier Vangsnes.
Han syntes at jobben med å oversette Pondus var for morsom til å si nei til. Selv om han er opptatt av at det å bruke dialekt ikke bare skal være humor.
– Dette er bare humor, men det får gå for denne gang, sier Vangsnes og ler.
Han kaller språket til Pondus «helt kurant» og «slangaktig».
– Han er bartender på en fotball-pub. Det fører til litt på kanten-humor og noen grove uttrykk. Noen ganger måtte jeg spørre meg om uttrykket kunne brukes. Andre ganger byttet jeg også ut noe. Det var for å finne uttrykk som passet bedre til stedene og dialektene. Jeg er spent på reaksjonene, sier Vangsnes.
Han viser også til at folk fra forskjellige steder har forskjellige ord å bruke. Dermed får Pondus-leserne vite at bergenserne kaller kvinnebryst for «daiar», mens de i Troms og Finnmark kan gå under navnet «deite», og i Sogn «tatta».
Og at der nordlendingene sier «hæstkuk», ville østlendinger våget å si «drittsekk» og på Sørlandet «dumming».
Dette snakker de:
Pondus snakker tromsøværing, trondhjæmmer, bergensar eller gudbrandsdøl.
Beate snakker sørhelgelending (Brønnøysund), romsdaling, kristiansands-dialekt eller arendals-mål.
Jokke snakker ranværing, ålesundar, stavangersk eller østfold-dialekt.
