Slottsfjell-festivalen arrangeres for 13. gang på byens tak i Tønsberg i Vestfold torsdag til lørdag. Mens britiske Ellie Goulding og amerikanske Flogging Molly er blant de utenlandske artistene. Mens OnklP og Motorpsycho er blant de største norske navnene festivalen har å by på.
Motorpsycho skal framføre albumet «Demon Box» fra 1993 i sin helhet. Det ser bassist og vokalist Bent Sæther fram til.
– Det er første gang vi spiller skiva fra A til Å, forteller han til nyhetsbyrået NTB.
– Nå har vi holdt på så lenge at vi kjenner et behov for å ta vare på arven vår. Det blir en fin anledning til å ha det moro med gamle bandkamerater og gamle låter, sier Sæther.
Gleden er minst like stor hos arrangørene. Henning Krane er bookingsjef. Han sier at det var Motorpsycho som tok initiativet. Trønderne har tidligere har viet egne festivalkonserter til albumene «Timothy's Monster» og «Blissard».
– Alle gode ting er tre. Og «Demon Box» kom nylig i en spesialversjon. Ekstra gøy er det jo at dette er plata deres som vi bak Slottsfjell har sterkest forhold til. Mange oppdaget bandet gjennom den, sier Krane. Han melder om at festivalen er fullstendig utsolgt.
Slottsfjell startet i 2003. Siden da har kompisgjengen fra Vestfold skapt tradisjon for å hanke inn minst en stor gruppe eller artist «til seg selv».
– Slottsfjell skal ha noe for alle, sier bookingsjefen.
– Samtidig som vi henter inn nye popartister til de unge, er det viktig å dekke tilbudet til publikum på vår egen alder. I år tør vi påstå at vi også ivaretar dem som er enda eldre med Echo & the Bunnymen. De slo gjennom tidlig på 1980-tallet, fortsetter Krane.
Motorpsycho startet som et undergrunnsprosjekt i 1989. Likevel har de fått en spesiell status i musikkmiljøer. «Motorpsycho har siden midt på 1990-tallet vært et populært liveband i Europa og andre deler av verden. I Norge er dette rockebandet så stort at albumene debuterer på Topp 3.» Det står det i Kunnskapsforlagets «Store rock- og popleksikon» fra 2006.
«Demon Box» ble nominert til Spellemannprisen. Men de ble slått av deLillos' «Neste sommer» i sin klasse. Sæther husker innspillingen som en intens periode.
– Vi jobbet 14 timer i strekk i tre uker. Du blir nesten psykotisk, går inn i en tilstand der du tenker på musikken hele døgnet.
Det han husker aller best, er låta «Gutwrench».
– Den våknet jeg med, og må ha laget i søvne, humrer Sæther.
– Det gikk rett fra drøm til tape i løpet av seks timer. Jeg vet ikke hva som skjedde. Det har skjedd verken før eller senere. Det var ren magi.
