Vi ser det hele tiden. Det kuttes et sted i budsjettet og gis til et annet sted. De som får, blir glade. Penger skal kanskje brukes til noe helt nødvendig. Eller til noe nytt som kommer mange til gode. Verre er det når kuttene får store negative følger.
Slik er det i Trondheim kommune. Der er det de utviklingshemmede som merker sparingen. 43 jobber skal kuttes i kommunen, skriver Adresseavisen. Dette er folk som jobber med bo- og aktivitetstilbud for blant annet utviklingshemmede.
De utviklingshemmede varsler selv at de føler seg ensomme. De krever at noe gjøres. De trenger at noen tar dem med ut. De klarer ikke selv.
Situasjonen i Trondheim er neppe enestående. I leiligheter og hus over hele landet sitter mennesker alene. Noen trenger hjelp til det meste. Andre mangler familie og venner de kan snakke med. De lever et liv i ensomhet. Mange ufrivillig.
Vi trenger alle å møte mennesker. Derfor må Trondheim og andre kommuner lytte til demonstrantene. Alle mennesker som vil, må kunne være en del av et fellesskap. Det må aldri kuttes helt bort.