Juni er måneden vi feirer Pride. Og det bør vi være stolt over. Klar Tale deler i ukens avis historier fra to kvinner. De forklarer hvorfor det er viktig å vise at det er greitt å være glad i noen av det samme kjønn. Og hvorfor vi fortsatt må ha Pride.
For også i år blir regnbueflagg ødelagt og brent her i Norge. Homofile og lesbiske møter motstand også her. Samtidig blir lover mot homofile stadig strengere i andre land i verden.
En ungdom jeg kjenner er skeiv. Benjamin er ikke overrasket over hets mot homofile eller om flagg som rives i stykker. Han delte en historie på Facebook nylig, om hvordan han opplever å bli møtt. Pride-flagget utenfor familiens hus ble kastet inn i hagen av en gjeng ungdommer, midt på natten.
«Et symbol på kjærlighet, stolthet og kampen for like rettigheter til alle. Det ble for provoserende til at det kunne henge i en hage. Dette er tredje natten vi har flagget oppe», skriver Benjamin.
Han stiller også noen spørsmål som er ekstremt viktige:
«Hva gjør DU for å bekjempe disse holdningene? Hva gjør DU for at vi som er skeive skal føle oss (og være) trygge? Hva gjør DU for å få ned forskjellene i livskvalitet mellom skeive og ikke-skeive?»
Vi bør lytte til Benjamin. Og tenke oss om.
Kjærlighet skiller ikke på kjønn. Men det kan være vanskelig for noen å akseptere. Derfor er det ekstra viktig med en feiring av Pride. Den minner oss på at vi må jobbe for vårt mangfold i samfunnet. Og da må vi bidra, alle sammen.
For her i Norge er lov og normalt å være skeiv. Som kong Harald sa det: nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.