Fredag 22. juli klokka 15.22 ble vinduer blåst inn i mediehuset der Klar Tale holder til. En bombe ble sprengt 100 meter fra redaksjonen vår. Heldigvis ble ingen av oss alvorlig skadd. Men utenfor så det ut som en slagmark. Det var døde og skadde mennesker. Sjokket preger mange. To timer senere fikk vi vite om massakren på Utøya. Den ene tragedien ble avløst av enda en uforståelig og forferdelig tragedie.
Vi har sett ungdommer i sjokk fortelle om de grusomste opplevelser fra Utøya. Det er vanskelig å skjønne hvordan en person kan skape et slikt helvete. Og alt var nøye planlagt. Nå får vi vite navnene på alle ofrene. Minst 76 uskyldige mennesker ble drept i løpet av tre timer en fredag i sommerferien.
Det er et hav av blomster foran Domkirken i Oslo. Det brenner tusenvis av lys. Alle er vi rammet. Noen har mistet en de elsker. Andre vil vise at de føler med dem som er hardest berørt. Vi holder rundt hverandre, vi gråter sammen. Vi møter drapene med sorg. Og vi møter hat med mot.
– Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk, sier statsminister Jens Stoltenberg. Mandag tok vi byen tilbake. Hundretusener av mennesker var samlet i Oslo, i Trondheim, i Molde, i Skien og mange, mange andre steder. Vi sto sammen. Og det vil vi fortsette å gjøre. Kanskje sterkere enn noen gang.
