— Hverdagen er snudd opp ned. Store barnefamilier må være hjemme døgnet rundt, under samme tak. Mange føler de har lite kontroll nå, sier Fareshta Shaheed.
Hun jobber med å hjelpe innvandrere i Drammen kommune.
Shaheed kommer fra Afghanistan, men har bodd ni år i Norge. I hjemlandet var hun advokat. Hun kjempet for likestilling mellom kjønnene. Det ble for farlig - hun måtte flykte.
— Vi som rømmer fra krig og konflikt, ønsker bare et liv med trygghet og ro. Men korona-krisen fører med seg uro og problemer i mange hjem, sier Shaheed.
Hun har snakket med flere som sliter. Minioritets-familier med en ny hverdag.
— Det kan handle om menn som ikke er vant til å bidra med matlaging, husarbeid og lekser. Og kvinner som forventer at de skal hjelpe til likevel. Det skaper konflikter, sier hun.
I enkelte kulturer er det vanlig at mannen bestemmer i familien. Mange innvandrer-menn tar med seg dette tankesettet fra hjemlandet sitt, forteller Shaheed.
— De er vant til å ha kontroll over kvinner. De styrer økonomien i familien. De får ansvar for store og viktige valg, sier hun.
Kvinnen på sin side ønsker ofte mer frihet og likestilling, etter å ha kommet til Norge.
— Mange kvinner gleder seg til å få sin første jobb. Noen har aldri satt sine ben på en arbeidsplass før. De har lært at kvinner skal stå til tjeneste for menn. Vaske, rydde, lage mat og passe barna. I Norge har de flere rettigheter, og det vet de, sier Shaheed.
Hun sier at mange innvandrer-menn er redde for å miste sin posisjon i familien.
— Når de kommer til landet, blir de advart av andre menn med flerkulturell bakgrunn. De får beskjed om at de må passe på, så de ikke mister makten sin. De blir manipulert, sier Shaheed.
Hun sier at karantene-tid i noen tilfeller kan bli livsfarlig. Ulike forventninger til roller i familien skaper konflikt.
— Noen menn reagerer med vold og trusler dersom de ikke får viljen sin, sier Shaheed.
[ I hele verden ser man en økning i familie-vold under korona-krisen. ]
Shaheed er turleder i DNT (Den norske turistforening). Friluftslivet er en perfekt arena for integrasjon, mener hun.
— Jeg tok med en gruppe kvinner på tur til Hardangervidda. Det var veldig vellykket. I naturen kunne de føle seg fri. Fri til prate, leke, bade og synge. Hva enn de følte for, forteller hun.
Turlederen sier at det også finnes tilbud for menn, men at få av dem møter opp på disse.
— Det kan handle om at de ikke får nok informasjon om tur-tilbudene. Og at de ikke er klar over den gode effekten naturen har på fysisk og psykisk helse, sier Shaheed. Hun har også arrangert turer for barnefamilier.
Før hun kom til Norge, hadde hun ikke gått mer enn et par kilometer alene. Nå går hun toppturer landet rundt.
— Å gå tur er ikke vanlig i mitt hjemland. Vi kunne ta med mat og dra på piknik, men da tok vi bilen. Det var ikke trygt å gå ute alene. Særlig ikke for kvinner. Natur-områder brukes til krig, ikke turgåing, forteller Shaheed.
Hun takknemlig for at hun bor i Norge.
— I andre land må folk velge mellom korona eller sult. Vi er tross alt heldige, vi som bor her, avslutter hun.