Norge

Gransket trygde-skandalen: – Få har grunn til å være stolte

I årevis gjorde både Nav, departementet og rettsvesenet store feil. De misforsto EUs trygde-regler. Hvordan kunne det skje? De som har gransket skandalen, er ikke nådige.

– Det er få som har grunn til å være stolte i denne saken. Det sier leder av granskings-utvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB.

Det er gått nesten et år siden trygde-skandalen ble kjent. Nav har i årevis tolket reglene feil. Det har ført til at mange er blitt uriktig dømt for svindel med trygd. Saken er blitt omtalt som «en retts-skandale uten sidestykke» i Norge.

Les også: Dette er trygde-skandalen

I november i fjor satte regjeringen ned et utvalg. De skulle finne svaret på hva som hadde skjedd, og hvordan det kunne skje. Nav sa at de som skulle få støtte fra dem, var nødt til å oppholde seg i Norge. Det viser seg å være i strid med EØS-avtalen og EUs trygde-regler.

Det var først i 2017 at Trygderetten slo fast at Nav hadde gjort feil i flere dommer.

I tiden som fulgte ble det kjent at minst 85 personer kunne være uskyldig dømt for trygdesvindel. 48 av dem ble dømt til ubetinget fengsel.

Minst 1.100 mottakere av trygd fikk beskjed om å betale tilbake penger til Nav. Penger de egentlig hadde krav på selv.

Les også: Har betalt ut 23 millioner etter skandalen

Tirsdag blir utvalgets rapport overlevert til Torbjørn Røe Isaksen. Han er arbeids- og sosialminister.

– Vi har jobbet hardt og samvittighetsfullt med dette, sier Arnesen. Han legger til at utvalget har en forklaring på årsakene til feilene og hvorfor alt varte så lenge. Men noen detaljer vil han ikke røpe før rapporten blir lagt frem.

Noen har spekulert i om feilen kan ha oppstått som følge av et politisk ønske om å hindre trygde-eksport. Det innebærer at personer som arbeider i et annet land i EØS-området, kan sende opptjente trygdepenger hjem til landet de kommer fra.

– Vi har ikke funnet grunnlag for å anta at dette har vært en bevisst politikk. Det fokuset som har vært på trygde-eksport, har ikke vært så relevant. Disse sakene handler ikke egentlig om det, sier Arnesen.

– Vi mener det er blitt begått feil. Derfor har vi sett på hvordan departementet, Nav og rettsvesenet har håndtert slike saker siden 1994, sier Arnesen.

Det betyr at enda flere kan være uriktig dømt.

I begynnelsen var mats, debatterte Stortinget saken. Opposisjonen kritiserte statsminister Erna Solberg og hele regjeringen. De mente skandalen var dårlig håndtert. Anniken Hauglie var arbeids- og sosialminister da saken eksploderte. Hun valgte å gå av.

I året som har gått, har det kommet fram at Nav allerede i februar i fjor visste at folk kunne ha blitt dømt feil. Likevel falt den siste dommen så sent som i september i fjor.

Også Torbjørn Røe Isaksen mener feilen burde vært oppdaget langt tidligere. Han overtok minister-posten etter Hauglie i januar.

Utvalget er ikke helt enstemmig. De er for eksempel uenige i spørsmålet om det skal være lov å kjøpe tjenester i andre EØS-land, dersom man mottar trygd i Norge.