Norge

Staten tilbyr bøndene mindre lønnsvekst enn de krever

Norske bønder krevde 11,5 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Men staten vil bare tilby dem 10,15 milliarder kroner.

Bøndene ga sitt krav til staten 27. april. De krevde 11,5 milliarder kroner for å unngå at bønder tapte penger de neste to årene. Frykten er at mange vil slutte hvis de får for dårlig betalt.

Torsdag svarte staten med å tilby 1,35 milliarder kroner mindre enn det bøndene krevde. Og bøndene mener forskjellen er større enn det ser ut som. De mener det er ulike tall som er regnet med i kravet og i tilbudet.

Ifølge Bondelaget er tilbudet 8,9 milliarder, hvis det skal være mulig å sammenligne krav og tilbud. Men staten har regnet seg fram til et tilbud på tradisjonell måte, sier Viil Søyland. Hun er leder for de som forhandler på vegne av staten.

Det har mye å si hva bøndene mener tilbudet faktisk er. For flere ledere i bondeorganisasjoner har sagt at de vil si nei til å forhandle hvis staten tilbyr mindre enn 10 milliarder kroner. Andre har satt en slik grense på 9 milliarder, ifølge nyhetsbyrået NTB.

Det er mye penger. Men for å vise det med noe mange har sett, så er det prisen av en militær fregatt. Avisa Aftenposten skrev i 2021 at det ville kostet Norge mellom 11 milliarder kroner og 13 milliarder kroner å erstatte fregatten Helge Ingstad.

Til vanlig er det landbruksoppgjør for hvert enkelt år. Men i år er det for både 2022 og 2023. Det gjør at det har vært ekstra vanskelig å lage et riktig tilbud denne gangen. Det skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Søyland sier staten har gitt et solid tilbud i en ekstraordinær situasjon. Dette skal bidra til at norsk matproduksjon og selvforsyning av mat er trygg, mener hun. Selv om det er vanskelig å spå hva som vil skje med prisen framover, annet enn at mat blir dyrere.

Staten vil dele regningen for det de tilbyr. De vil betale noe med budsjettene i staten, og noe med å la bøndene ta mer betalt. Det vil kunne føre til at bøndene får betalt 1,5 prosent mer for maten de lager.

Staten lover å gi bøndene 2,4 milliarder kroner ekstra for de ekstra kostnadene bøndene har fått i 2022. Det er like mye som kravet.

Men bøndene krevde også at de måtte få mer lønn. De ville ha mindre forskjell på lønna som bonde og mange andre grupper i Norge. De ville at forskjellen skulle bli 100.000 kroner mindre enn før. Staten har sagt at forskjellen kan bli 30.000 kroner mindre.

Det er behov for at langt mer i lønn for å sikre at bønder skal fortsette å lage mat, mener Bjørn Gimming. Han er leder i Norges Bondelag, og leder de som forhandler for bøndene.

Det er uvanlig at staten tilbyr så mye som i år. Lene Westgaard-Halle i partiet Høyre sier hun er bekymret over hvor mye penger regjeringen vil bruke på oppgjøret. Selv om hun forstår at det er tøffe tider og at bønder trenger å få dekket de ekstra kostnadene.

Geir Jørgensen i partiet Rødt sier at de støtter kravet fra bøndene. Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti er også opptatt av at bønder må få godt nok betalt.

– Jeg tror ingen skal være bekymret for at bøndene tjener for godt, sier han. Ropstad sier det er behov for å sikre bøndene en lønn de kan leve av, slik at folk ser at det er mulig å jobbe av landbruk i Norge.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå