Norge

Her skal folk kunne minnes de døde etter 22. juli

Nesten 11 år etter terror-angrepene kan folk sørge ved et nasjonalt minnesmerke. Ved kaia til Utøya står et byggverk med 77 søyler.

22. juli 2011 ble 77 mennesker drept. 69 ble drept på Utøya. Ni mennesker døde i angrepet på regjerings-kvartalet.

Omsider har alle et sted å gå for å minnes den grusomme historien og de døde. Minnesmerket etter 22. juli er blitt verdig og symboltungt, mener statsministeren.

– I dag åpner vi endelig det nasjonale minnestedet her på Utøya. Det har tatt lang tid. Og det er jeg lei meg for. Men nå står vi her, sa Jonas Gahr Støre.

Minnesmerket åpnet forrige lørdag. Det ligger ved Utøykaia i Tyrifjorden.

Støre sa at Norge som nasjon trenger et minnested.

– Et sted som for alltid kan minne oss om alle de vi mistet. Et sted der våre barn og barnebarn kan lære om hva som skjedde. Om følgene av høyreekstremisme og hat, sa Støre.

Nato-sjef Jens Stoltenberg var statsminister da terror-angrepet skjedde. Han var også på seremonien. Stoltenberg er lettet over at minnesmerket endelig er på plass.

Nærbilde av de 77 søylene som står på Utøykaia. De er alle av fargen bronse. Bak søylene står det folk med hvite skjorter.

– Dette er blant de største terror-angrepene som har skjedd i vår tid i Europa, påpeker Stoltenberg overfor NTB.

– Det var et angrep på demokratiet vårt. Dette minnesmerket handler både om de menneskene som ble drept. Men det handler også om et politiske budskapet: at vi må aldri glemme, aldri tie. Vi må gjøre alt vi kan for at det ikke skal skje igjen, sier han.

Det var sterk sol og sommervær under åpningen. En sterk kontrast til den regntunge og grå julidagen for snart 11 år siden.

Monumentet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler. Én for hver av de 77 personene som ble drept under terrorangrepet 22. juli 2011. Minnesmerket er formet som en buktning. Den første buen er rettet mot solen. Det var slik den sto på himmelen på det tidspunktet bomben eksploderte i regjeringskvartalet. Den andre buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen den tidsperioden angrepet på Utøya varte.

Før var det en liten grusvei ned til kaia. Nå er den fikset og utvidet. Fra den svingete veien ned kaia ruver en over ti meter høy grå vegg av betong. Her er det plantet villvin. Planten skal vokse vilt og dekke den grå overflaten.

Minnesmerket ligger så langt nede ved vannet som det er mulig å komme. Ved søylene høres bølgesus og fuglekvitter. Når Tyrifjorden stiger, vil bølgene så vidt skylle bort i de nederste bronsesøylene.

Jonas Gahr Støre og kronprins Håkon holder en rose hver. Bak dem ser vi de 77 søylene i bronse som er for å minne de som døde 22. juli.

Astrid Hoem er leder for AUF, som er Arbeiderpartiets ungdomsparti. AUFs sommerleir ble angrepet for 11 år siden.

– Det tok 11 år før landet vårt fikk et felles minnested. I 11 år har mennesker kjørt forbi her. De har kikket gjennom bilvinduet sitt og tenkt på det som skjedde. Nå blir alle invitert til å stoppe et øyeblikk. Besøke kaia for å minnes. For å gråte. Og så for å kjempe for fellesskapet, toleransen og mangfoldet, sa Hoem.

Navnene til alle ofrene ble lest opp. Så ble det lagt ned roser ved monumentet.

Det er staten som i sin tid bestilte minnesmerket. Også kronprins Haakon var med på åpningen. Det var også stortingspresident Masud Garakani og flere rekke statsråder på plass. Deriblant utenriksminister Anniken Huitfeldt, justisminister Emilie Enger Mehl, og kunnskapsminister Tonje Brenna.

Brenna var på Utøya 22. juli 2011. Hun var blant dem som overlevde angrepet.

– Det er veldig sterkt. Både fordi det er blitt et veldig fint sted. Men også fordi minnestedet viser så tydelig fram hvor mange som ble drept, sier hun til NTB.

Hun håper stedet kan bli noe mer enn bare et sted for å minnes i stillhet.

– Det er et sted hvor man kan ta med matpakka og diskutere alt livet har å by på. Og starte noen gode samtaler, sier Brenna.

Overlevende, etterlatte, frivillige og hjelpemannskaper var også invitert til åpningen. Ute i fjorden var flere lokale beboere på plass i båtene sine.

Både AUF og Støttegruppen 22. juli har ventet lenge på å få et nasjonalt minnested. Men det har i flere år vært strid med naboene. Den handlet om hvor minnestedet skulle være. Og også hvordan det skulle se ut. En rettssak fra naboene endte likevel med at staten fikk bygge. De rakk det ikke før markeringen av ti år siden terrorangrepet.

Minnesmerket er tegnet av arkitektkontoret Manthey Kula.

---

Kort om saken

  • Lørdag åpnet et minnested for de som ble drept på Utøya og de som døde i regjerings-kvartalet.
  • Både statsministeren, kronprinsen, etterlatte og overlevende var til stede.
  • Det har tatt lang tid før stedet ble klart. Nå er de etterlatte glade for å ha en sted for å minnes.

---

Siste utgave

På forsiden nå