Trygve Slagsvold Vedum er finansminister, og leder for Senterpartiet. Han står til knærne i bygg-korn inne på Kløfta Mølle i Viken. Han er svært glad. For bøndene i Norge ser ut til å ha lyttet til regjeringens ønske om at de burde dyrke korn til mat i år.
– Det er bra at Norge trenger å kjøpe en mindre andel av kornet ute i verden. Særlig når det er så mye usikkerhet rundt oss. Det var noe av målet, og årsaken til at regjeringen sa det vi gjorde i vår, sier Vedum. Han har selv vært bonde i mange år.
Ifølge Vedum er det første gang siden 2. verdenskrig at regjeringen har sagt at bønder bør dyrke korn til menneskemat. Det er ofte større risiko for bøndene. Og det koster mer. Men regjeringen lovet at de ville ta den ekstra kostnaden i jordbruks-oppgjøret.
[ Her lager de bitte litt av den livsviktige hveten ]
De siste fem årene har i gjennomsnitt 57 prosent av norsk hvete vært bra nok til å bruke som mat for mennesker. Tirsdag kom en ny beregning som viser at rundt 70 prosent blir så bra i år. I fjor var det samme tallet 75 prosent. Rundt 47 prosent av alt rugkorn er bra nok til å bli mat i år. De fem siste årene har den andelen vært 34 prosent.
Totalt ser det også ut til at det blir mer korn i år. Ifølge beregningen kan det bli 14 prosent mer enn gjennomsnittet for de fem siste årene.
Det til tross for at det koster mer enn vanlig.
– Norske bønder har tatt risikoen i et svært krevende år. Det har kostet vanvittig mye. Hvis vi først skulle få et sånt kornår, var det akkurat i tide. Det sier Arne Elias Østerås til nyhetsbyrået NTB. Han er nestleder i Felleskjøpet.
Klar Tale mener: Kornet må på statsbudsjettet
Østerås viser Vedum rundt på Kløfta Mølle. Der merker de et stort press, når det blir sendt inn store mengder korn fra bønder i distriktet.
– På Østlandet har vi tatt imot nesten 150.000 tonn på en uke. Det har vi aldri sett før. Det er et resultat av veldig gode forhold og god kapasitet. Folk har jobbet dag og natt for å klare å ta imot alt, sier han.
– Blir det ny rekord?
– Det tør vi ikke si. Det er et historisk godt år for korn, men vi vil vente før vi kan si om det blir rekord, sier Østerås.
På Østlandet er mye av kornet høstet inn. I Trøndelag er sesongen litt senere, og der kan det bli større press på møller i tiden framover.
Og mens det kommer korn inn til mølla, så kommer det mye penger inn til staten for gassen som blir solgt. Uten at det betyr at staten vil bruke noe mer penger. Dette har Vedum sagt flere ganger.
[ Folk gråter og er bekymret for at alt er dyrt ]
Alt koster mer, og det er en usikker økonomisk framtid. Også for norske bønder. For prisen på gjødsel følger prisen på gass. Yara i Norge lager gjødsel, og bruker mest gass av alle industri-bedrifter i Europa.
– Prisen på gjødsel er et problem i hele Europa. Men dette er i utgangspunktet dekket i jordbruksoppgjøret, sier Vedum.
Han har derfor ingen løfter om at bøndene skal få mer penger i det nye statsbudsjettet. Han har heller ingen løfter om ekstra støtte til strøm for grønnsaks-produsenter som sliter.
For det er andre bønder som har det verre enn kornbøndene på Østlandet. Noen steder har bønder latt gulrøttene råtne. Årsaken er at det koster for strøm til at det er mulig å lagre dem riktig.