Det har vært flere alvorlige trafikkulykker i år, viser tall fra Statens vegvesen.

Totalt 17 personer døde i januar, februar og mars. 15 av de døde var menn. Og flere var unge.

11 mistet livet i trafikken i april. Det er fire flere enn samme måned i fjor.

– Hittil i år har en del flere omkommet enn de siste par årene. Det sier Guro Ranes til Klar Tale. Hun er avdelings-direktør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Årsaken er at færre var ute i trafikken under pandemien, forklarer hun.

Antallet døde var veldig høyt i mai, juni, juli og august i fjor.

– Nesten 20 døde i hver enkelt måned. Etter det har det gått tilbake til det vi kaller en ny normal. Det vil si mellom fem og ti døde i måneden, med noen unntak.

Omtrent sju av ti som dør i trafikken er menn. Det er normalt, ifølge Ranes.

– Årsaken til at flere menn dør, er at de kjører mer enn kvinner. Det er kanskje den viktigste forklaringen, sier Ranes.

Menn mellom 16 år og 20 år har høyere risiko for å dø i trafikken enn eldre menn. De har mindre erfaring bak rattet.

– Risikoen for å dø jevnes ut med alderen, sier Ranes.

Norge er et langstrakt land. Vi har både store europaveier og smale fylkesveier. Men Ranes vil ikke trekke fram enkelte veistrekninger som farligere enn andre. Trafikk-sikkerheten er generelt god i Norge.

– Vi har lavest risiko for å dø i trafikken i hele verden. Det er delvis tilfeldig hvor ulykkene skjer, sier hun.

Men noen veistrekninger har over tid flere ulykker enn andre. Ranes trekker fram veier hvor møteulykker er mulig. For eksempel veier uten rekkverk i midten.

– De fleste veiene har ikke det. Mange veier har mye trafikk og høye hastigheter. Da blir konsekvensene alvorlige ved møteulykker. Dette gjelder spesielt europaveier og riksveinettet.

Halvparten av norske veier er fylkesveier. Utforkjøringer er mer normalt enn møteulykker på disse veiene. Årsaken er at det er mindre trafikk på disse veiene, ifølge Ranes.

Stortinget vedtok nullvisjonen i 2002. Den går ut på at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Antallet drepte per år har gått ned fra 560 i 1970 til omtrent 100 de siste årene, ifølge veivesenet.

Ranes sier de hele tiden jobber for å gjøre veiene tryggere.

– Når vi bygger nye veier, bygger vi sikre veier. Men det er dyrt å bygge nytt. Derfor har vi noen billigere løsninger også, sier hun.

Ett eksempel er profilert midtoppmerking. Det er fordypninger i midten av veien. Det skaper vibrasjoner og lyd når du er på tur i feil kjørefelt. Det både høres og kjennes i bilen. Rekkverk i veikanten funker også. Og å fjerne harde gjenstander fra grøftene.

Men det sikreste tiltaket er å være forsiktig i trafikken.

– Vi kan ikke bygge eller kjøpe oss vekk fra alvorlige ulykker. Uansett hvor mye penger vi har. De fleste ulykkene skjer fordi vi trafikanter gjør noe feil, sier Ranes.

– Noen ganger kjører vi for fort med vilje. Noen kjører i fylla, eller uten bilbelte. Eller tar en farlig forbikjøring. Andre ganger er vi uoppmerksomme. Det gjelder også syklister og fotgjengere. For eksempel med høy musikk på ørene. Da blir vi mindre oppmerksomme. Da kan vi havne i farlige situasjoner, forklarer hun.

Vi nærmer oss sommeren. Mange skal ut på kjøretur. Ranes har en klar oppfordring.

– Hold fartsgrensen, kjør etter forholdene og rusfritt. Bruk bilbelte, og vær oppmerksom. Hvis alle gjør det, vil det gå mye bedre i trafikken, avslutter Guro Ranes.

---

Kort om saken

• 28 personer har mistet livet i trafikken hittil i år.
• Antallet dødsulykker per måned har normalisert seg etter pandemien.
• Det gjøres tiltak for å hindre dødsulykker. Men det viktigste er å kjøre trygt.

---