Mange med dysleksi sliter med teoriprøven

Mange med dysleksi og DLD sliter med teorien nå prøven skal bestås. Det sier Dysleksi Norge. De tror en mer praktisk prøve ville hjulpet mange, også de som ikke har dysleksi.

Bilde av Ruter-busser på Helsfyr i Oslo. Foto: Isabel Berge Svendsen
TEORI: Norge trenger flere yrkessjåfører. Men teori og teoriprøver er ikke godt nok tilrettelagt for dem med dysleksi. Det sier Dysleksi Norge.
Publisert

Klar Tale har avslørt juks på teoriprøver. Folk som mangler kunnskaper i norsk, pugger stikkord for å bestå prøven. De kan verken språket eller teorien.

Også mange nordmenn sliter med å bestå teoriprøvene. Det sier ledere innen transport. Det er folk med gode praktiske ferdigheter som kunne blitt gode sjåfører. Men de sliter med å bestå den teoretiske delen av utdannelsen.

Det forteller Øystein Lie. Han har jobbet i bransjen i 25 år.

– De gruer seg. Det å sette ord på papiret er krevende for dem. Du kan bli en god sjåfør selv om du har et hode som ikke stokker bokstavene rett, påpeker Lie.

Dysleksi Norge bekrefter problemet. Mange med dysleksi og DLD har store problemer med å bestå prøven. Det skyldes selve prøvesituasjonen. 

Det sier Caroline Vigestad Solem. Hun er generalsekretær i Dysleksi Norge.

– De opplever at spørsmålene er stilt på en vanskelig måte. De sliter med å forstå hva de blir spurt om. Selv om de har lært seg det de trenger å vite, klarer de ikke å vise det i prøvesituasjonen, forteller Solem.

Mer praktisk opplæring

Ledere i transportbransjen vil ha en annen type opplæring enn i dag for å ta førerkortet. De mener det bør løses på en mer praktisk måte.

Solem sier de alltid er positive til nye og mer praksisnære måter. Det er bedre for å lære og for å vise hva man har lært.

– Det er et inkluderende tiltak som vil være bra for mange. Sannsynligvis for mange flere enn dem som har dysleksi eller DLD, sier Solem.

Forutsetter at undervisning blir tilpasset

Dag Terje Langnes er seksjonsleder i Vegvesenet. Han sier dagens regler gjør at de som lærer opp nye sjåfører, kan tilrettelegge godt nok for elever med ulike behov og forutsetninger.

– Mange i bransjen er gode på dette. Vi forutsetter at de som lærer opp elevene, tilpasser undervisningen til den enkelte, sier han til Klar Tale.

– Ledere innen bransjen peker på reelle utfordringer folk har med dette i praksis. Da opplever jeg det som litt passivt av Vegvesenet å si at de forutsetter at dette blir gjort, sier Solem.

– Vegvesenet  må lytte til hvilke utfordringer det er, og søke å få det løst i fellesskap, sier hun.

For dårlig tilrettelegging

Elever som har lese- og skrivevansker, kan også få tilrettelagt teoriprøve, sier Langnes.

Derimot er Dysleksi Norge sin erfaring at det ikke blir gjort godt nok.  

– Generelt opplever jeg at mange får dårlig tilrettelegging. De som skal tilrettelegge, mangler kunnskap om hvilke muligheter som finnes, sier Solem.

Hun forklarer at det i dag for eksempel er mange muligheter i teknologien.

– Da må du vite om disse mulighetene, sier hun. 

Solem sier fagmiljøene innen transport vet best hva de som tar førerkort må lære for å være sikre sjåfører. Dert er mulig med god tilrettelegging, og at de faglige kravene blir fulgt. 

– Ofte mangler fagfolkene kompetanse om hvordan utfordringer med språk skaper problemer både i opplæring og i prøvesituasjonen, mener hun.

Savner engasjement fra ministeren

Anne-Kristine Linnesrad fra Høyre sier hun er enig i Vegvesenet om at alle som skal bli sjåfører må forstå reglene og kjøre trafikksikkert.

– De som trenger tilrettelagte teoriprøver må selvsagt få det de trenger for å kunne stå på teoriprøven, på lik linje med alle andre, sier hun til Klar Tale.

Hun forundrer seg over det Vegvesenet sier om at dagens regler for tilrettelegging for elever med ulike behov og forutsetninger er gode nok, fordi mange i transportbransjen er gode på dette. 

– Jeg skulle ønske samferdselsministeren hadde vist mer engasjement i denne saken, avslutter Linnestad.