Norge

Skriftlig norskprøve stopper Meetii

Meetii Kumela Qumbi må bestå skriftlig norskprøve for å jobbe. Men dysleksi gjør prøven vanskelig.

– Lærerne i Etiopia slo meg. De mente jeg ikke jobbet bra nok med leksene, forteller Meetii Kumela Qumbi til Klar Tale. Hun kom til Norge i 2005.

Qumbi slet med å lære norsk.

– Jeg blir svett og stresset når jeg skal lese. Det er veldig vanskelig for meg, sier hun.

Qumbi fant ut at hun har dysleksi. Hun har papirer som viser hva hun sliter med. Nå går hun i en spesialklasse for folk med lese- og skrivevansker. Det er ved Oslo Voksenopplæring Skullerud.

Qumbi ønsker å jobbe som helsefag-arbeider. Da må hun bestå skriftlig prøve i norsk. Hun må oppnå nivå B1 for å kunne jobbe. Hun har klart den muntlige prøven. Men å skrive er mye vanskeligere.

Klar Tale har tidligere skrevet om Gerasimos Kastrinakis. Han har dysleksi, men fikk bare ti minutter ekstra på norskprøven

Elever og studenter med dysleksi har rett på hjelpen de trenger. Det gjelder både i undervisningen og på eksamen. Men innvandrere på norskkurs får ikke tilpasset hjelp. Noen får litt mer tid på norskprøven. Eller mulighet for opplesning eller for å dele opp prøven, ifølge Kompetanse Norge. De har ansvar for å lage norskprøvene.

Men denne hjelpen er ofte ikke nok. Det finnes bedre hjelp, som ulike dataprogrammer. Kompetanse Norge skal teste ut slike hjelpemidler i en prøve-ordning. Men de vil unngå at hjelpen gir en ekstra fordel til dem med dysleksi.

– Det er viktig at hjelpemidlene ikke gir en fordel. De må ikke ødelegge det som skal testes i prøven. Det må være rettferdig for dem som ikke har hjelpemidler. Tilrettelegging skal ikke gi noen bedre muligheter og rettigheter enn andre. Det står i diskriminerings-loven, forklarer Espen Brynsrud. Han er avdelingsleder for Læreplan og prøver i Kompetanse Norge.

Prøve-ordningen med hjelpemidler skal vurderes etterpå. Dermed er det usikkert om elever som Qumbi vil få hjelpen de trenger.

– Hvis vi som trenger det, får hjelp, kan vi få jobb. Da blir vi ikke avhengige av Nav, sier Qumbi.

Hjelpemidler vil ikke gi dyslektikere en ekstra fordel, mener hun.

– Du må vite at det du skriver er riktig. Det gjelder uansett om du får bruke hjelpemidler eller ikke. Du kan gjøre feil selv med hjelpemidler, sier hun.

Shorish Azari er rådgiver i Likestillings- og diskriminerings-ombudet (LDO). Han oppfordrer folk med dysleksi til å klage. Det er dersom de ikke får individuell tilrettelegging på norskprøven.

– Alle har rett til tilrettelegging tilpasset hver enkelt. Det gjelder alle som er elever og studenter. Også studenter ved voksenopplæring. Får du ikke det, kan du klage til Diskriminerings-nemda. Du kan også kontakte LDO, sier han.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå