Unni ser det gode i folk under pandemien

– Jeg føler meg veldig heldig.

Det sier 86 år gamle Unni Langaas. Hun er pensjonist og bor i en leilighet på Nesodden i Viken. Datteren Nina bor i leiligheten over.

12. mars 2020 var dagen før datterens bursdag. De to satt i sofaen hos Unni og fulgte med på nyhetene.

Regjeringen stengte landet. Årsaken var korona-viruset.

– Jeg trodde aldri at noe sånt kunne skje i Norge. Det var helt uvirkelig, sier Langaas.

Det sier hun, selv om hun har opplevd verre ting før.

Unni var seks år gammel da andre verdenskrig startet. Bombefly fløy over blokka hennes i Oslo. Hun husker hvor redd hun var. Men husker også at folk hjalp hverandre, og delte på det de hadde.

Det har hun også sett nå under pandemien.

Av å oppleve krig og pandemi, har Unni lært noe viktig – at folk er god mot hverandre.

– Jeg ser solidaritet og varme hos folk. Det er flott å se at folk bryr seg og hjelper hverandre. Jeg tror vi har fått et varmere samfunn, sier hun.

Naboene spør ofte om hun trenger hjelp til noe. Det setter hun stor pris på. Selv har hun flere ganger invitert nabolaget til vafler på verandaen. Det vil hun fortsette med.

– Jeg liker ikke å skryte. Men jeg har fått høre at jeg lager verdens beste vafler, ler hun.

Året har vært mer ensomt enn vanlig. Hun har tre barnebarn. De har besøkt henne sjeldnere enn de pleier. Det har vært det verste med dette året. Men Unni klager ikke. Hun er født positiv og finner løsninger på det meste.

– På det lengste var det tre måneder uten at jeg så barnebarna. Men vi har snakket masse på telefonen. Også har vi sett hverandre på video, sier hun.

Nå er Unni ferdig vaksinert. Det betyr at hun endelig kan klemme barnebarna igjen. Det feiret hun med å invitere familien hjem.

– Både jeg og barnebarna gråt da vi klemte hverandre igjen for første gang. Det var veldig fint, sier hun.

På Nesodden har det ikke vært så mange som er smittet med korona-viruset. Siden mars i fjor er det registrert til sammen 270 smittede i kommunen. Unni kjenner ingen som har vært smittet.

Hun har taklet situasjonen bra. Mye av tiden har hun brukt til å gå tur. Både alene og med venner og familie. Det ga henne en idé: Vegen fra butikken og hjem til leiligheten er lang og bratt. Derfor kjøpte Unni en benk i gave til kommunen. Den er det mange som takker henne for.

– Jeg pleide å ta pause her før også. Men da måtte jeg sitte på rullatoren. Nå ser jeg både gamle og unge sitte her, forteller hun.