Finnes fortsatt østfoldinger og hordalendinger? Fra 1. januar ble Norges 18 fylker redusert til 11. Østfold ble til Viken sammen med Akershus og Buskerud. Hordalendingene ble slått sammen med folk i Sogn og Fjordane. De bor nå i Vestland fylke. Troms og Finnmark er slått sammen til ett fylke med samme navn. Det samme gjelder Vestfold og Telemark. Oppland og Hedmark er blitt til Innlandet. Og Aust-Agder og Vest-Agder er slått sammen til Agder. Fra før var Nord- og Sør-Trøndelag blitt til Trøndelag.
Men hva skal folk i de nye fylkene kalle seg? Klar Tale ringte til Språkrådet. De gir blant annet råd om stedsnavn i Norge.
– Stortinget bestemmer navn på fylkene. Men innbygger-navn blir ikke bestemt på den måten. Verken av Stortinget eller Språkrådet, sier Daniel Gusfre Ims til Klar Tale. Han er seksjons-sjef i Språkrådet.
Innbygger-navn er navn på folk som bor i et område.
Språkrådet kan gi råd om hvilket navn som bør brukes. Eller om hvordan det skal skrives. Ellers bestemmes slike innbygger-navn gjerne av navn som finnes fra før. Språket vårt har også egne måter å lage innbygger-navn på, forklarer Ims.
– Det er et mønster i språket. Noen endinger knytter seg til det siste leddet i navnet, sier han.
Endingen «-land» blir til endingen «-lending». Som i «Nordland» og «nordlending». Endingen «-er» eller «-ar» kan også danne nye ord, som «trønder». Noen steder kan endingen «-væring» lage innbygger-navn. Det er mye brukt i Nord-Norge.
– Det henger sammen med «å verge» eller «passe på» plassen en kommer fra, sier Ims.
Men ikke alle områder har egne navn på folk som bor der.
– I Hordaland kalte en seg hordalending. Men Sogn og Fjordane hadde ikke et eget navn på folk i fylket. Der var en sogning, sunnfjording eller nordfjording, sier språk-eksperten.
Det kan være en løsning for andre fylker med sammensatte navn, sier han.
Så hva skal du kalle deg? Her er forslagene:
Vestfold og Telemark / Troms og Finnmark:
Bor du i ett av disse fylkene fra nyttår, kan du trolig fortsette å bruke samme navn som før. En person i gamle Vestfold vil da forsatt være vestfolding. En fra gamle Telemark, er telemarking. Folk fra gamle Troms er tromsværinger. Mens folk i tidligere Finnmark, er og blir finnmarkinger.
Det samme gjelder Trøndelag, som ble et nytt fylke i 2018. Innbyggerne i begge de gamle fylkene kalte seg trøndere. Men de kan fortsatt legge til «nord-» eller «sør-». Det har Ims tidligere sagt til Trønder-Avisa. Slik kan de vise mer bestemt hvor de kommer fra.
Innlandet:
– Det kan hende at «innlending» blir innbygger-navnet. Men også her er det mulig at en vil bruke tidligere innbygger-navn, sier Ims.
Vestland:
Også her kan endingen «-lending» skape det nye navnet.
– «Vestlending» finnes fra før, bare at det betyr noe mer, sier Ims.
Folk fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord kaller seg vestlendinger. Men disse fylkene ble ikke med i det nye fylket. Navnet «Vestland» skapte derfor diskusjon.
– Det er ikke helt enestående at et innbygger-navn får dobbel betydning. Slik er det med «nordlending». Det er navnet på en person fra Nordland. Men det betyr også en person fra Nord-Norge. Da tar en med Troms og Finnmark også, sier språk-eksperten.
Viken:
– Det nye navnet «Viken» kommer fra eldre saga-litteratur. Der står det om Vika. Det var et annet ord for området rundt Oslofjorden. Folk i området var vikværinger, forklarer Ims.
Da var også Vestfold med.
– «Vikværing» kan brukes i en ny betydning. Det er en mulighet, sier han.
Samtidig kan folk trolig fortsatt bruke de gamle innbygger-navnene, som «østfolding».
– Mens i Akershus og Buskerud var det ikke vanlig å bruke innbygger-navn.
Agder:
Fylket er sammensatt av Aust-Agder og Vest-Agder. Her folk fra fylkene kaltes austegder og vestegder. Egd er innbygger-navnet på folk i det nye fylket. Men en kan også trolig bruke de gamle navnene.
