Tema

Hvorfor bryr vi oss mer om noen dyr enn andre?

Freya, reven på Stortinget og ulv. Vi bryr oss mest om dyr som ser menneskelige ut, sier zoolog.

I sommer fikk mange se hvalrossen Freya i Oslofjorden. Hvalrosser pleier ikke å oppholde seg langs Norskekysten. Hun fikk mye oppmerksomhet. I august ble Freya avlivet. Mange ble sinte og skuffa. Freya sin død ble snakket om verden rundt.

Freya kom plutselig nær byen. Er det andre dyr som også gjør det?

Vi har mange dyr i byen. Flere enn vi kanskje tror, sier Petter Bøckman til Klar Tale. Han er zoolog og jobber som lektor ved Naturhistorisk museum. Han forteller at det er fire dyregrupper vi bare finner i byer.

– Alle må få til tre ting. Skaffe mat, få unger og å ikke bli mat for andre, sier Bøckman.

Petter Bøckman

Bøckman forklarer at det lever mange rotter i kloakksystemet i Oslo. De er nyttige for oss mennesker. De spiser fett og hindrer derfor mange propper i avløpet, forklarer Bøckman. Han sier at dyr ikke eksisterer for å være nyttige for mennesker.

Noen ganger beveger andre dyr seg rundt i byen. Tidligere i år så folk en rev på utsiden av Stortinget. Her dokumentert av avisa VG. Grevlinger kan også være i bybildet.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– De følger maten. I byen legger vi fra oss mye mat.

Langs elvene i Oslo er det noen ganger bevere. Men det finnes også mange smådyr og insekter i byen. De er avhengige av at det finnes flere grønne flekker i byen. Hvis de bare har ett sted å være, dør bestanden før eller siden ut, sier Bøckman. I Oslo finnes det flere parker hvor insekter lever godt.

Vi mennesker bryr oss mer om noen arter enn andre. Vi har de tradisjonelle husdyrene. For eksempel hund, katt og hamster. Mange vil gjøre alt for kjæledyrene sine og ser på dem som et familiemedlem.

Bøckman sier at katter og hoggorm gjør samme nytten. De fanger mus. Men én dem tar vi inn som kjæledyr. Hoggorm er mange redde for.

Bildet viser en hoggorm.

– Det er rent biologisk. Alle aper er redde slanger og store edderkopper. De kan ha bitt som er giftige for mennesker.

Bøckman sier at vi mennesker liker dyr som ser menneskelige ut. Vi bryr oss om ansikts-mimikk, sier han. Mennesker mater katter med tunfisk. Men tunfisk kan bli helt borte fra verden. Tunfisk og andre fisk har ikke ansikts-mimikk. Heller ikke ormer.

– I dag vet vi at fisker føler smerte, men vi kan ikke høre dem skrike. Derfor er det ikke like lett for oss å ha medfølelse med dem.

Zoologen forklarer at Freya derimot hadde et menneske-lignende ansikt. Hun var et TikTok-vennlig dyr, mener han.

Et annet dyr som vekker sterke følelser, er ulv. Bøckman forteller at ulven er Norges mest omstridte dyr. Kanskje fordi de ligner oss litt i måten å leve på. Begge artene er flokkdyr, og begge er svært intelligente dyr.

I Norge lar vi rovdyr være. De kommer stort sett ikke nær mennesker. Men det gjorde Freya. Hun var uredd oss. Vi må spørre oss selv om det er plass til en hvalrossbestand i Oslofjorden, sier Bøckman. Det kan komme flere hit etter hvert.

– Burde vi bry oss like mye om alle arter?

– Prinsipielt ja, mener Bøckman.



Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå