Finland er et ganske kjedelig land, mener bartender. Likevel er de lykkeligere enn oss.

Ute er det kaldt, og vinden fra havet gjør at kulda kjennes ekstra godt.

Folk trekker skjerfene tett rundt halsen og skynder seg gjennom Helsinkis gater. Inne på en lokal bar er stemningen helt annerledes. Alexsi Lautila tapper en øl, samtidig som han småprater med gjestene.

Helsinki er en by hvor folk vet hvordan de finner hygge, selv på kalde og mørke vinterkvelder. Finnene sier kanskje ikke så mye, men de vet å sette pris på de små tingene.

Kanskje er det derfor de stadig kåres til verdens lykkeligste – de vet hvordan de skal gjøre livet enkelt.

Handler om mer enn penger

Finland har toppet listen over verdens lykkeligste land flere ganger, ifølge World Happiness Report. Norge havnet på sjuendeplass forrige måling.

Hva er det som gjør finnene så lykkelige? Det handler ikke nødvendigvis om rikdom eller status. Det sier René Mõttus. Han er psykologiprofessor og forsker på personlighet.

– Ting som inntekt, jobb eller forhold påvirker selvfølgelig. Men samlet sett står de for kanskje ti prosent av hvorfor folk er lykkelige, sier han til Klar Tale.

Ifølge professoren er det indre faktorer som spiller størst rolle for lykke.

– Det ser ut til at mye av grunnen til at noen mennesker er lykkeligere enn andre, kommer fra innsiden. Trekk ved personligheten, måten vi tenker, føler og handler på, betyr langt mer enn det vi har tenkt tidligere.

– Hvis jeg måtte velge mellom en lykkelig personlighet og høy inntekt, ville jeg valgt personlighet. Det betyr at jeg har større sjanse for å bli lykkelig, forteller Mõttus.

Et balansert liv

Lautila bor i den finske hovedstaden Helsinki og jobber som bartender. Han mener hverdagslivet der gir en spesiell ro.

– Jeg tror det handler om hvordan vi lever her. Ingenting crazy skjer. Det er et ganske kjedelig land, men alt fungerer. Folk er fornøyde med livene sine, sier Lautila, samtidig som det kommer en mann bort til baren for å bestille seg en øl.

– Selvfølgelig klager vi også, men generelt sett er vi ganske jordnære mennesker. Det er en slags komfort i enkelheten.

Mannen som bestiller seg en øl, nikker bekreftende på det Lautila sier.

For Lautila handler lykke om å ha det grunnleggende på plass.

– Når alt fungerer, som mat, et sted å bo og trygghet – da har du plass til lykke.

– Det er ikke mer komplisert enn det. Finnene er heller ikke spesielt materialistiske. Vi trenger ikke så mye for å være tilfredse, sier han.

Dårlige tider har ført til bedre tider

Finland er et land som har reist seg etter tøffe tider. Fra borgerkrigen til vinterkrigen og den kalde krigen. Dette har ført til at finnene har lært å tilpasse seg.

– Vi overlevde. Vi imiterte våre nordiske naboer, og etter hvert ble vi en del av Vesten.

– Vi har kanskje ikke så høye forventninger som andre land, og det gjør oss mer fornøyde med det vi har, sier Lautila.

Lave forventninger kan være en nøkkel til lykke, forklarer Mõttus.

– Kanskje har det noe å gjøre med det finske perspektivet om lave forventninger. Ting betyr ofte mindre enn vi tror de gjør. Hvis vi stresser mindre over hva vi ikke har oppnådd, eller negative ting som kan skje, vil vi ofte ha det bedre.

Fellesskap kan gjøre folk lykkelige

Lautila forteller at det er noe Finland er veldig gode på, og det er fellesskapet.

– Vi har institusjoner som skaper et sterkt fellesskap. For eksempel har vi et skolesystem der skolene fungerer veldig bra, og militæret fungerer på samme måte.

– Slike ting kan skape et samfunn der folk føler de har en plass, sier Lautila.

Han sier også at finnenes jordnære måte å være på kan bidra til lykke.

– Vi er ikke typen som skryter av ting. Det handler mer om ærlighet og å møte hverandre som likeverdige mennesker.

Mõttus er enig og sier at et godt velferdssystem som fungerer er viktig.

– Et godt velferdssystem og høy tillit spiller en stor rolle. Både til andre mennesker og til institusjoner. Det bidrar til følelsen av at det er et fellesskap, sier professoren.

Hva kan vi lære av Finland?

Ekspertene er enige. Lykke handler ikke bare om ytre suksess, men også om indre balanse.

– Hvis du vil få et lykkeligere liv, handler det ikke bare om å endre omstendighetene. Det handler om å jobbe med deg selv mentalt. Selv små, gradvise endringer kan gjøre en stor forskjell, sier Mõttus.

Lautila avslutter med en oppfordring.

– Jeg tror ikke lykke handler om å strebe etter å bli best. Det er mer enn nok å lære noe nytt hver dag og være fornøyd med det du har. Vi trenger ikke konkurrere hele tiden.

---

Hva skjer med hjernen når vi en følelse av lykke?

Følelsen av lykke er styrt av kjemiske stoffer som hjernen sender ut. Disse stoffene kalles signalstoffer. De hjelper hjernen og kroppen med å føle seg bra.

  • Dopamin er et av stoffene. Det blir ofte kalt «belønningsstoffet». Når vi gjør noe som føles bra, som å spise god mat eller oppnå noe vi har jobbet hardt for, frigjør hjernen dopamin.
  • Serotonin er et stoff som gjør oss rolige og glade. Det blir frigjort når vi gjør ting som får oss til å slappe av, som å være ute i solen eller med venner.
  • Endorfiner fungerer som smertelindring. Når vi trener, ler eller til og med spiser sjokolade, produserer kroppen endorfiner som gir oss en følelse av lykke.
  • Oksytocin kalles «kjærlighetshormonet». Det frigjøres når vi er sammen med folk vi liker, som familie, venner eller kjæreste. Det gir oss en følelse av trygghet og nærhet.

Kilde: Store norske leksikon

---