Verdens ledere møtes i Montreal i Canada fra 7. til 19. desember. Der skal de ha møte om natur. Det er Verdens-organisasjonen FN som arrangerer møtet.
Møtet kalles COP15. Det holdes bare noen uker etter toppmøtet om klima COP27 i Egypt.
Landene skal prøve å lage en avtale som kan bremse ødeleggelsen av naturområder. Noe slikt har ikke lyktes tidligere. Arter av både dyr og planter møter mange trusler. Truslene blir stadig større.
Én million arter i verden kan være truet av utryddelse, ifølge et anslag fra FNs naturpanel.
– Det er en kjempestor oppgave å snu dette. Vi er på mange måter på overtid, sier Karoline Andaur. Hun leder Verdens naturfond Norge (WWF).
Grunnlaget til møtene er avtaler som ble laget i 1992. FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og Konvensjonen om biologisk mangfold.
Årene har gått og klimaendringene har gjort mer skade. Forhandlingene om klima har derfor fått stor oppmerksomhet. Forhandlingene om natur har ikke blitt like høyt prioritert.
Mange politiske toppledere kom på toppmøtet om klima. Det er usikkert på om det kommer noen andre enn Justin Trudeau til COP15. Han er Canadas statsminister.
Konferansen skulle egentlig vært holdt i Kina i 2020. Men den er blitt utsatt flere ganger på grunn av pandemien.
Den forrige avtalen har fungert dårlig. Den ble kalt Nagoya-protokollen, og ble laget i 2010. Det ble satt 20 mål som skulle bidra til å redde det biologiske mangfoldet.
Ingen av målene ble nådd, viste en FN-rapport i 2020.
Målene ble heller ikke nådd i Norge, ifølge lederen av WWF. Andaur sier det tok seks år før en handlingsplan ble klar og godkjent av Stortinget.
– Det har vi ikke tid til nå, sier WWF-sjefen.
Aktivister, forskere og eksperter har sagt ifra om hvordan det går. De mener det er krise for verdens dyre- og plantearter og naturområder. Noen av dem bruker uttrykket «masse-utryddelse» om det som er i ferd med å skje.
– Jeg synes ikke det er noen overdrivelse. Masse-utryddelsen er allerede i gang, og den er forårsaket av mennesker, sa professoren Bob Watson i 2017. Han var da leder for FNs naturpanel.
Én millioner arter kan være utrydningstruet. Mange arter som ikke er utrydningstruet, er blitt mye mindre utbredt. Det skjer samtidig som de får mindre plass å leve på. En viktig grunn til det er at skog hogges og nye områder blir brukt til landbruk. Dette skjer blant annet i regnskogen i Amazonas.
I tillegg er det mer forurensing og konsekvenser av global oppvarming. Den rammer arter mange steder i verden. Blant annet forventes det at korallrevene kommer til å dø.
Jordbruket trenger stor plass. Det står ofte i konflikt med ønsket om å verne naturen. Ett eksempel er Brasil. Der har området i regnskogen blitt gjort om til åkere. Brasil har blitt styrt av Jair Bolsonaro de fire siste årene. Han har prioritert storbønder framfor regnskog. Brasil har bremset forhandlingene mot en ny naturavtale, mener Andaur.
Men i presidentvalget i høst ble Bolsonaro slått av Lula da Silva. Han lover å forsøke å stanse avskogingen i Amazonas fullstendig.
– Dette viser at det er mulig å snu politisk lederskap som har gått inn for nedbygging av natur, mener Andaur.
Det er flere som engasjerer som for å bevare natur, mener hun. Blant annet til forhandlingene om en internasjonal avtale for å stanse forurensing fra plast.