Verden

Afghanske idrettskvinner frykter Talibans hevn

Afghanske jenter og kvinner som tidligere drev med idrett, blir nå plaget av Taliban. Å trene hjemme får de heller ikke lov til.

Noura hadde så lyst til å drive med idrett at hun gikk mot sin egen familie. Morens slag og ekle rop fra naboene fikk henne ikke til å slutte. Hun elsker idrett.

Men 20-åringen har ikke kunnet trosse Afghanistans nye ledere. Taliban nekter å la kvinner holde på med idrett. Og de har også vært ekle mot kvinner som tidligere drev med sport.

Flere er blitt oppringt og plaget av Taliban. De er blitt truet til å slutte å trene, selv hjemme, sier Noura.

– Jeg er ikke lenger det samme mennesker. Siden Taliban kom, føler jeg at jeg er død, sier hun.

Ingen av kvinnene som holder på med idrett ønsker å si hva de heter. De er redd for at Taliban skal ta dem. Og når de blir fotografert av nyhetsbyrået Associated Press, skjuler de seg med burkaer. Som dekker ansikt og kropp.

De har ikke pleid å bruke plagget. Men nå gjør de det av og til for å kunne være anonyme. Samtidig slipper de å bli plaget når de er ute.

Forbudet mot kvinneidrett er en del av Talibans strenge regler. Jenter er litt utestengt fra bade ungdomsskoler og videregående skoler. Og fra desember ble de også kastet ut av universiteter og høyskoler.

Taliban krever også at alle dekker seg til. Og de blir nektet adgang til både parker og treningssentre. Muligheten for å jobbe er liten.

Selv før Taliban tok makta, var mange afghanere mot at kvinner skulle driver med sport. Enkelte mener det er upassende.

Likevel sa den tidligere afghanske regjeringen at de ville at kvinner skulle drive med sport. Det førte til både skolelag og landslag.

Da Taliban kom seg nærmere hovedstaden, var en 20 år gammel kampsport-utøver på en lokal turnering. Da de fikk vite at Taliban var nær, forlot alle kvinnene hallen. Det var den siste turneringen Sarina var med på.

En kvinnelig kampsportutøver viser fram medaljene hun har vunnet. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB

Noen måneder senere forsøkte hun å trene jenter på privat basis. Men Taliban kom inn til treningslokalet og pågrep alle.

Fortsatt trener Sarina litt hjemme. Og noen ganger gir hun opplæring til venninner.

– Liver er blitt svært vanskelig for meg. Men jeg er en som kjemper, så jeg vil fortsette å leve og kjempe, sier hun.

Mushwanay sier at de forsøker å finne en løsning, slik at kvinner igjen kan drive med idrett. Han er talsmann for Talibans organisasjon for idrett. Tanken er at det skal bygges egne haller for kvinner. Men når det skjer vet ingen.

Taliban har også lovt at jenter fra og med 7. klasse skal få begynne på skolen igjen. Men ingenting har skjedd.

Noura har alltid hatt lyst til å drive med idrett. Men hun har også alltid møtt motstand. Hun holdt det hemmelig for alle unntatt for faren. Men talentet hennes gjorde at hun ble avslørt. Da hun var 13 år, ble hun kåret til den beste jentespilleren. Og navn og bilde ble vist på TV.

Noura sier at dette burde vært den beste dagen hun kunne fått.

– Men for meg var det en svært bitter dag og begynnelsen på en dårligere tid, sier hun.

Moren var rasende og banket henne opp mens hun ropte at hun ikke hadde lov til å spille fotball. Likevel fortsatt Noura med fotball.

Da laget hennes vant et nasjonalt mesterskap, kom hun igjen på TV. Og nok en gang ble hun banket opp av moren.

Likevel snek hun seg ut for å bli med på prisutdelingen. Da publikum jublet for henne, begynte hun å gråte.

– Det var bare jeg som visste at jeg gråt som følge av ensomhet. Og det vanskelige livet jeg hadde sier hun.

En afghansk kvinne stiller til fotografering med en basketball i Kabul. Siden desember har det vært forbudt for kvinner å drive med idrett i Afghanistan. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB

Da moren fikk vite at hun fortsatt spilte, satte hun fyr på både fotballdrakten og fotballskoene.

Noura ga opp fotballen og begynte å bokse i stedet. Moren ga etter hvert etter. Hun forsto at hun ikke kunne stanse datteren.

Dagen da Taliban tok makta, ringte treneren hennes til moren og sa at Noura måtte reise ut av landet. Men moren ville ikke at hun skulle dra.

Da meldingen endelig kom til Noura var det for sent å komme seg unna. Noura forteller at hun skar over håndleddene og havnet på sykehus.

– Verden var blitt mørk for meg, sier hun.

Tre måneder senere ringte en mann familien hennes. Han sa at han medlem av Taliban og truet henne.

– De sa «Hvorfor driver du med sport? Sport er forbudt»

Opplevelsen førte til at hun forlot Kabul. Ikledd burka reiste hun til familien hjemby. Før hun etter hvert valgte å reise hjem igjen. Men hun er fortsatt redd.

– Selv om livet mitt var vanskelig, pleide jeg å ha selvtillit, og jeg visste at hvis jeg jobbet, så kunne jeg gjøre hva jeg ville. Nå har jeg ikke noe særlig håp lenger, sier hun.

---

Kort om saken

  • Afghanske idrettskvinner får ikke lenger holde på med idrett.
  • Det har Taliban bestemt.
  • Likevel velger mange å gjøre det i skjul.

---