Verden

Krigen har sendt millioner på flukt

To grupper kjemper om makta i Sudan. Samtidig sulter folk i landet.

Sudan har hatt borgerkrig i ti måneder. Hovedstaden Khartoum er nå en krigssone. Folk gjemmer seg i hjemmene sine. Utenfor raser kampene. Utenlandske ambassader er plyndret. Det samme er sykehus, banker og butikker.

Folk får ikke tak i vann eller elektrisitet. Flere er i ferd med å gå tom for mat. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

– Under fem prosent av sudanerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, sier Eddie Rowe. Han jobber i Verdens matvareprogam (WFP). Row har snakket med nyhetsbyrået AFP.

I april 2023 begynte kampene i Sudan. Kampene er mellom hæren og den paramilitære gruppen RSF. At gruppen er paramilitær betyr at RSF er opplært som militæret. Men de er ikke en del av militæret i landet.

Lederne i gruppene var uenige i flere uker. Abdel Fattah al-Burhan er sjef i hæren. Mohamed Hamdan Daglo er sjef for RSF.

Militæret tok makta i Sudan i 2021. Planen var at sivile skulle få makta i løpet av to år. RSF skulle bli en del av hæren. Men slik gikk det ikke. De var uenige om hvordan prosessen skulle være. Gruppene startet å kjempe mot hverandre. Det er nå ti måneder siden.

Kampene har vært en katastrofe for vanlige folk. 10,7 millioner mennesker er på flukt. Ni millioner er på flukt i eget land. Det skriver FNs nødhjelpskontor.

Nesten 18 millioner mennesker har ikke nok mat. For fem millioner av disse er det en nødssituasjon. Prisene på mat og drivstoff har blitt dyrere, skriver WFP.

Bankene er i krise. Folk får ikke tak i kontanter. De sliter derfor med å betale for nødvendige ting, skriver WFP.

Konflikten mellom hæren og RSF er også en personlig konflikt. Burhan og Daglo ønsker begge makt i regjeringen. Begge ser på den andre som den største trusselen til å oppnå egne mål. Det skriver FN-sambandet.

Hvem støtter hvem?

RSF får våpen fra De forente arabiske emirater, skriver FN-sambandet. Men landet sier de ikke tar side i krigen, skriver Al Jazeera. Mens styrkene til regjeringen får støtte fra Egypt.

Burhan og Daglo samarbeidet før krigen. De kjente begge Sudans tidligere president. Omar al-Bashir måtte slutte som president i 2019. Folk protesterte. De ønsket at landet skulle bli styrt demokratisk. Landet fikk på plass en midlertidig regjering. Det er en såkalt overgangs-regjering.

Men Burhan og Daglo samarbeidet om et kupp i 2021. De to generalene har i praksis styrt landet siden. De har kontroll på store deler av økonomien. Begge har kontakter til andre land.

Men samarbeidet ble ødelagt i 2023. Begge sier de vil forsvare folket og demokratiet. Begge er en trussel mot folk sitt håp om demokrati og fred i Sudan, skriver FN-sambandet.

Siste utgave

På forsiden nå