Tørke, flom og hetebølger. Verden var på sitt varmeste i 2023. I 2033 kan jorda ha blitt 1,5 grader varmere. Det sier en prognose fra Copernicus.
I 2023 kom verdens-organisasjonen FN med en ny rapport om klimaet. De sa at endringene i klimaet truer mennesker, økosystemer og natur. Og at de valgene vi tar i dette tiåret, vil påvirke kloden i tusenvis av år.
Politikere verden over har avtalt å begrense global oppvarming. De skrev under en avtale om det i Paris i 2015. Verden skal ikke bli mer enn 2 grader varmere. Og helst ikke mer enn 1,5 grader varmere, ble politikerne enige om. Da sammenligner de med tida før vi for alvor begynte med industri.
Professor Asgeir Sorteberg jobber ved Bjerknessenteret. Han tror et normalår på jorda vil være 1,5 grader varmere rundt år 2035.
– Vi har allerede sluppet ut store mengder drivhusgasser. Målet nå er å ikke komme så mye over 1,5 grader, sier Sorteberg.
Men blir det gjort nok for å klare målet som politikerne har avtalt?
– Nei, ikke for å klare tograders-målet. Jeg regner med at politikerne mener det de har skrevet under på. Da må det bli gjort mer enn det som blir gjort nå, sier han.
Klimaendringene blir ikke tatt alvorlig nok, sier Sorteberg. Han tror jorda i verste fall kan bli 2,5 til 3,5 grader varmere.
– Verden har ikke gjort nok de siste 30 årene. Og nå er det for sent å nå 1,5 graders målet. Vi klarer kanskje å begrense skadene, mener forskeren.
Sorteberg sier at klimaet på jorda har vært stabilt de siste 10 000 årene. Nå har det skjedd store endringer på bare 50 til 60 år.
– Hastigheten er helt enorm i forhold til det vi er vant til, sier han til Klar Tale.
En varmere jordklode betyr store endringer. Både mennesker og naturen er tilpasset klimaet vi lever i. Nå skjer det en rask forandring. Både planter og dyr er tilpasset det klimaet de har hatt i mange tusen år. Det er vanskelig å tilpasse seg noe nytt like fort.
Noen av forandringene ser vi allerede.
– Vi snakker om tørke, ekstreme hetebølger og redusert matproduksjon. En del steder kan bli ulevelige. Da vil mange folk måtte flytte.
Ekstrem nedbør og flom er andre tegn på endringene i klimaet. Havet vil også stige, sakte men sikkert. Det kan bety at mange må flytte.
– Store deler av verdens befolkning bor i kystnære områder, forklarer Sorteberg.
Han sier vi vet lite om økosystemene. Det vil si alle arter som lever på et sted, og miljøet de lever i. For eksempel korallrevene. Hvordan vil de takle så store forandringer på så kort tid?
– Korallrev er eksempler på store økosystemer som vil slite med å overleve en oppvarming over 2 grader, sier Sorteberg.
Han tror noen arter vil dø ut, andre arter vil måtte flytte. Og noen arter vil få det bedre.
– Det blir store forandringer i økosystemene. Det er det ingen tvil om.