«De ville sette meg i rullestol. Beina mine fungerer helt fint»

– Vi må snakke mer om dette, skriver Rasmus Ness Kjørsvik.

Bildet viser Rasmus og en hund. Foto: Privat
VIL VÆRE SELVSTENDIG: – Mitt navn er Rasmus. Jeg er 22 år og blind. Jeg er helt avhengig av universell utforming for å kunne leve et selvstendig liv.
Publisert
Meningsinnlegg-merknad

Dette er et meningsinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din mening kan sendes til redaksjonen@klartale.no.

 

Universell utforming er å gi alle like muligheter til å delta i samfunnet. Som blind møter jeg daglig ulike hindringer. De kunne vært unngått med bedre tilrettelegging. 

Det handler om å lage løsninger som gjør det mulig for alle å komme seg fram. De må og kunne bruke tjenester uten å måtte ha hjelp fra andre.

Jeg vil klare meg selv – akkurat som alle andre.

Eksempler kan være ramper for rullestol. Det kan være ledelinjer, punktskrift og heis. Det kan også være adkomst uten trinn, personlig service og kjønnsnøytrale toaletter. 

Dette er løsninger som gjør livet enklere for mange. Det gir frihet og selvstendighet.

Får aldri meny på punktskrift

Mitt navn er Rasmus. Jeg er 22 år og blind. Jeg er helt avhengig av universell utforming for å kunne leve et selvstendig liv. Dessverre opplever jeg ofte at det ikke er godt nok tilrettelagt.

Når jeg skal på restaurant, får jeg aldri menyen på punktskrift. Da må jeg be andre om å lese for meg. Det føles ikke bra – jeg vil helst klare meg selv, akkurat som alle andre. 

Alle vil vel det?

Det er også altfor få steder som har ledelinjer. Ledelinjer er opphøyde linjer i gulvet. Disse kan jeg følge med stokken min. Da slipper jeg å være avhengig av ledsager. Jeg kan finne fram selv. 

Det bør også være punktskrift på tastene på betalingsterminaler. Slik kan alle bruke dem uten å måtte si koden sin høyt til noen andre.

Tilbud om rullestol

For noen uker siden skulle jeg reise med fly. Vi ringte og avtalte å få hjelp. Jeg forklarte at jeg er blind og at jeg trengte ledsaging. 

Hvilket svar fikk vi? De ville sette meg i rullestol. Beina mine fungerer helt fint. Det var tydeligvis viktigst at det skulle være enkelt for dem. Dette er ikke universell utforming.

Alle mennesker har rett til et aktivt og selvstendig liv. Det gjelder både ute og inne, i byen, på skolen, på jobb, på reise – overalt.

Derfor mener jeg at kommunene må bli mye flinkere. De må tenke på universell utforming. 

Det skal være ryddig og oversiktlig i bybildet. Det skal være mulig å komme seg fram uten hindringer. Dette er også viktig for eldre, foreldre med barnevogn, personer med rullestol, folk med nedsatt syn eller hørsel og alle andre. Universell utforming gjør samfunnet bedre for alle.

Vi må snakke mer om dette. Ikke bare i Norge, men i hele verden. Universell utforming handler om likeverd og deltakelse. Og det burde være en selvfølge.

Venstrestilte knapper med god avstand