Les ukens e-avis
Andre tjenester
«Jeg håper en dag å kunne vise verden et fritt Iran»
Hjertet mitt er alltid et annet sted – i Iran, skriver iranske Sara.
Dette er et meningsinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din mening kan sendes til redaksjonen@klartale.no.
Mitt liv er todelt. Slik er det for mange iranere i utlandet.
På den ene siden må jeg ta ansvar for hverdagen min, jobbe og ta vare på barna mine. Jeg tilbringer timer med kolleger som har bekymringer som er veldig forskjellige fra de som fyller mitt sinn.
Hjertet mitt er alltid et annet sted – i Iran.
Min familie er der. Jeg håper en dag at barna mine vil se et land hvor deres foreldre ble født og vokste opp. Et fritt Iran, etter diktatorenes fall.
I løpet av hverdagen sender jeg e-poster til politikere og alle som har en talerstol. Jeg prøver å være stemmen til medborgere som det islamske regimet har frarøvet internett og muligheten til å bli hørt.
Jeg føler at jeg har et ansvar for å bygge en bro mellom stillheten som er pålagt folket og en verden som må høre sannheten.
Jeg tror at iranerne, som oss som lever i demokratiske land, først og fremst ønsker et vanlig liv: fred, sikkerhet, rett til å velge og en fremtid som er forutsigbar.
Jeg tror at med lederskap av Reza Pahlavi og de programmene som er foreslått for Irans fremtid, kan vi ta landet vårt tilbake fra radikale islamske strømninger. Vi kan bygge en ny vei for Iran.
Jeg håper en dag å kunne vise verden et fritt Iran: Et Iran som ikke har fiendskap med noen nasjon eller land.
Vi er takknemlige for støtten fra USA og Israel. Folk i gata roper på Reza Pahlavi.
Skribenten ønsker anonymitet. Klar Tale kjenner til hennes identitet.