Les ukens e-avis
Andre tjenester
«Håpet om et fritt og demokratisk Iran er ikke lenger fjernt»
Hvem var mannen som endret Iran?
Dette er en analyse. Meningene i innholdet er skribentens egne. Har du en mening eller har lyst å skrive til oss? Send teksten til redaksjonen@klartale.no.
Men hvordan ble dagens Iran til?
På slutten av 1970-tallet skjedde det store endringer i Iran. Da kom Ruhollah Khomeini tilbake etter årevis i eksil. Han hadde gjemt seg i Tyrkia, Irak og Frankrike.
En reporter spurte ham: «Hva føler du når du vender tilbake til Iran?» Svaret hans var kort og overraskende: «Ingenting.»
Khomeini hadde med seg en tolk. Han var en nær medarbeider og ledsager på reisen. Tolken ble forvirret og ba ham bekrefte om han virkelig mente det. Svaret var det samme: «Ingenting!»
Ordet «ingenting» virket bare som et enkelt svar den gangen. Men det viste seg å være mer som lå bak.
Khomeini sa siden flere ting. Uttalelser kunne tyde på at han manglet tro på nasjonalitet, Iran og iransk identitet.
1. februar 1979 landet flyet fra Air France i Teheran. Det hadde Khomeini om bord. I tiden etter kollapset styret til Pahlavi. Dette regimet hadde hatt et nærere forhold til USA og andre vestlige land. Nå var det i ferd med å ta slutt.
Khomeini ledet den islamske revolusjonen. Den startet en ny æra i Irans moderne historie – med slagord som frihet, uavhengighet og rettferdighet.
Ville ha en rettferdig regjering
Like før revolusjonens seier, sa Khomeini: Vi ønsker å bygge opp igjen ruinene sjahen har etterlatt seg. Vi vil skape en rettferdig islamsk regjering og et uavhengig Iran.
Makten ble sikret. Men landet tok siden en annen vending.
Alt skal være i islamsk form. Når noen sier at vi vil ha en demokratisk republikk i vestlig stil – hva har dere sett av ondt fra islam? sa han.
Fra starten ble det anti-vestlige viktig når staten snakket. Slagordet «Verken østlig, verken vestlig – islamsk republikk» var noe folk ropte i gatene.
Revolusjonens leder sa igjen og igjen at målet var å tvinge stormakter i kne.
Bruddet med Israel
Israel ble sett på som et symbol på at Vesten hersket. De tok områder og undertrykte muslimer.
Vinteren 1979 ble båndene til Israel brutt. Det var statsminister Mehdi Bazargan som sa ordene.
Visestatsministeren sa: «Vi kjemper mot sionisme.» Altså ideologien som skulle styrke jøder og staten Israel.
Dette ble viktig i Irans utenrikspolitikk. De to landene er fortsatt bitre fiender.
Mange kritikere mener at Khomeini brukte bedrag. Slik skaffet han seg makta i 1979.
Og ganske tidlig ble det synlig. Khomeini sa og gjorde forskjellige ting.
Vi vil tillate ett eller noen få partier som oppfører seg riktig. Resten vil bli forbudt, sa han.
«Folk får skrike hjemme hvis de vil, men ikke ute i offentligheten.»
Før talte han om rettferdighet. Nå begynte han å undertrykke partier og medier. Han fengslet eller henrettet folk som var kritiske.
Håpet om et fritt Iran
I dag er det Ali Khamenei som er leder i Iran. Han arvet regimet fra Ruhollah Khomeini.
Det står igjen ett spørsmål: Når vil regimet ta slutt? Kun tiden vil kunne svare på det.
Utviklingen i Midtøsten skjer fort, slik vi så tidligere i år. Iranske kvinner viser en enestående motstand i kampen for frihet og likestilling.
Håpet om et fritt og demokratisk Iran er ikke lenger fjernt.