«Hjelper morsmålet deg når du skal lære norsk?»

Dette er et spørsmål jeg har undersøkt, skriver Michela Iacorossi.

Bildet viser en person som ser tankefull ut i et klasserom. Foto: Gorm Kallestad / NTB Modellklarert
KAN DU V2-REGELEN? For mange som lærer norsk, er én av de første, store utfordringene V2-regelen.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en kronikk. Meningene er skribentens egne. Send inn din mening til redaksjonen@klartale.no.

Er det lettere å lære norsk hvis morsmålet ditt ligner? Dette er spørsmål jeg har undersøkt i min doktorgradsforskning. Den handler om hvordan nybegynnere lærer den beryktede V2-regelen i norsk. 

Bildet viser Michela Iacorossi. Foto: Privat
Michela Iacorossi.

Resultatene utfordrer det mange kanskje tror.

For mange som lærer norsk, er én av de første, store utfordringene verb-i-andre-posisjon-regelen, eller V2-regelen. 

Denne regelen betyr at det finitte verbet, verbet som bøyes i tid, alltid skal stå på plass nummer to i hovedsetninger.

Her er eksempler:

På mandag spiser Lise pizza. Ole spiser ofte sushi.

I begge setningene kommer verbet «spiser» som nummer to.

Denne regelen finnes også i språk som tysk, nederlandsk, svensk og dansk. Engelsk og fransk har ikke regelen på samme måte.

I forskningen min ville jeg finne ut om folk som har tysk som morsmål, lærer V2-regelen i norsk lettere enn de som har fransk eller engelsk som morsmål. 

Jeg gjorde to studier med nybegynnere. De hadde bodd i Norge i omtrent fire måneder. I den ene studien skulle deltakerne lage setninger. I den andre skulle de si om setninger var riktige eller gale.

I tillegg til morsmålet så vi på andre faktorer: hvor mye deltakerne brukte norsk i hverdagen, hvor mye de brukte engelsk for eksempel på jobb eller skole, og hvor flinke de var i norsk.

Overraskende funn

Resultatene viste at morsmålet ikke var så viktig. De tyske deltakerne var ikke tydelig bedre enn de andre til å bruke V2-regelen riktig etter 3,5 måneder med undervisning i norsk.

Derimot var det én ting som spilte en stor rolle: hvor flinke informantene hadde blitt i norsk. De som var best i norsk, brukte V2-regelen bedre – uansett hvilket morsmål de har. 

Blant de engelske deltakerne, for eksempel, var de flinkeste i norsk nesten seks ganger bedre til å bruke V2 riktig. 

I tillegg – i studien der de skulle lage setninger – gjorde de tyske deltakerne flere feil enn de franske.

Lærere kan derfor ikke regne med at noen elever «får V2 gratis». Alle nybegynnere, uansett morsmål, ser ut til å måtte øve på regelen over tid.

Hva med engelsk?

Mange bruker engelsk i Norge. Det kan påvirke læringen. I én av studiene slet de engelske deltakerne med å si at enkelte setninger var gale. Spesielt setninger som ligner på engelsk, som Ole ofte spiser sushi. På norsk må det hete: Ole spiser ofte sushi.

Dette kan tyde på at engelsk «forstyrrer» norsklæringen – ikke fordi det ligner, men fordi det brukes så mye.

Resultatene mine tyder på at V2-regelen ikke læres som én enkel regel. Det virker lettere å forstå regelen når setningen ikke begynner med subjektet, som i «På mandag spiser Lise pizza», enn når den gjør det: «Ole spiser ofte sushi». 

Den første typen faktisk kan være vanskeligere å lage.

Hva betyr dette?

Funnene utfordrer tanken om at hvis du kan noe fra et tidligere språk, kan det lett overføres til et nytt språk.

For norsklærere betyr det at de ikke kan anta at tyske eller nederlandske elever har V2 «gratis» fra starten. 

Alle nybegynnere, uansett morsmål, ser ut til å måtte jobbe med V2-regelen. Fremgangen ser ut til å henge mer sammen med hvor flinke de blir i norsk generelt.

Selv om morsmålet kan gi noen fordeler, læres ikke V2-regelen automatisk. Den må erfares, prøves og øves.

Venstrestilte knapper med god avstand