«Jeg trodde jeg kunne norsk. Så tok jeg bussen i Nord-Norge»

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.

Etter ti år i Norge hadde jeg oppnådd nivå B2 i norsk. Jeg leste aviser, så på nyheter, holdt foredrag og skrev artikler – alt på norsk. Jeg følte meg komfortabel. Kanskje til og med stolt. 

Var det samisk? Svensk?

Så en dag satt jeg på en buss i Nord-Norge. Bussjåføren begynte å prate med meg. Jeg smilte og nikket, men etter noen sekunder gikk det opp for meg: Jeg skjønner ingenting.

Var det samisk? Svensk? Et internt bussjåfør-språk? Nei. Det var norsk. Bare i en dialekt jeg aldri hadde hørt før. Plutselig følte jeg meg som om jeg nettopp hadde flyttet hit igjen – usikker, hjelpeløs og litt flau.

Dette var et tydelig bevis på noe mange glemmer: Å lære norsk er kjempeviktig – men det holder ikke å lære bare én versjon av det. For i Norge finnes det ikke bare ett norsk. Det finnes mange.

Ja, offisielt har Norge to målformer: bokmål og nynorsk. Men språket som snakkes i det daglige, er langt mer mangfoldig. Norge har bare 5,5 millioner innbyggere. Men spør noen hvor mange dialekter som finnes, og du får kanskje svaret: «To millioner – to per familie.»

Dialektene i Norge er ikke bare variasjoner – de er språklige verdener i seg selv. De ble formet av geografien. Folk som bodde isolert i fjorder, på øyer eller i dype daler utviklet sin egen måte å snakke på,. Disse uttrykkene ble båret videre fra generasjon til generasjon. I stedet for å jevne ut forskjellene, som mange andre land har gjort, har Norge valgt å bevare dialektene. Og det er vakkert.

Men for oss som har lært norsk som voksne, kan det være både forvirrende og frustrerende. Ta et enkelt ord som «jeg». Det kan uttales:

• Jæi (Oslo)
• Je (Gjøvik)
• Jæ (Østfold)
• Æ (Trøndelag og Nord-Norge)
• Jej (Øvre Singsaker, Trøndelag)
• Eg (Bergen)
• Eg (Rogaland)
• ‘E (Oppland)
• Ej (Sunnmøre)

Og det er bare ett ord. Hva med «hvor»? I Nord-Norge blir det «kor». «Ikke» blir «ikkje». «Hva gjør du?» blir «ka du gjør?» eller kanskje «ka du hæld på med?»

Ikke stopp ved bokmål

Nei, du er ikke forventet å snakke alle dialekter – ikke engang nordmenn kan det. Men hvis du virkelig vil kunne forstå folk over hele landet, så må du eksponere deg for dialektene. Se på NRK-programmer fra hele landet. Lytt til podkaster. Reis. Snakk med folk. Våg å spørre: «Hva betyr det?»

Jeg har bodd i Norge i 15 år nå, men jeg blir fortsatt overrasket av nye lyder og uttrykk. Noen ganger tenker jeg: «Er dette en norsk dialekt jeg aldri har hørt om – eller snakker denne personen svensk?»

Men vet du hva? Det er også noe fint med det. Dialektene gjør norsk levende, rikt og mangfoldig. Noen av dem er så rare at du må le. Andre er poetiske. De forteller noe om stedene de kommer fra – om været, menneskene, landskapet.

Så ja, lær deg norsk. Det er en gave. Men ikke stopp ved B2. Ikke stopp ved bokmål. Utforsk musikken i de mange stemmene som finnes her. Det er først da du virkelig begynner å forstå dette landet.

Lorelou Desjardins er forfatter av boka «How to be Norwegian». Dette innlegget er basert på et av kapitlene.