Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. I dette innlegget har skribenten bedt om å få være anonym. Klar Tale vet hvem skribenten er. Din klare mening kan sendes inn her.
Dette er en oppfordring til like muligheter.
I to år har jeg dedikert meg som vikar i en organisasjon. Håpende på en fast jobb. Men jeg ble sett på som ukvalifisert av lederen. Til tross for høyere utdanning fra hjemlandet. Nokut i Norge har godkjent gradene mine.
Det føltes dypt urettferdig da jeg ble anbefalt å studere ved et norsk universitet. Til tross for kompetansen jeg allerede har.
Mens jeg ventet tålmodig, fikk personer med lavere kvalifikasjoner jobb. Uten at stilling ble lyst ut. De fikk heller ikke beskjed om å studere ved et norsk universitet.
Jeg synes dette bryter med det Norge står for. Rettferdighet og like muligheter.
Nå studerer jeg videre ved et universitet. Samtidig jobber jeg som vikar. Men jeg klarer ikke glemme denne urettferdigheten. Når noen skal ansettes, bør valget være basert på hva personen kan og har gjort. Ikke på bekjentskaper eller nasjonalitet.
Jeg håper at dere kan forstå den følelsen.
Jeg deler min historie. Men ikke kun som en person som føler seg krenket. Jeg har en bønn om like muligheter for alle. Og jeg inviterer alle ledere til å først vurdere sine vikarer. Er det en ledig jobb, så prioriter dem som allerede er ansatt. I stedet for å gi jobben til en mindre kvalifisert person.
La oss jobbe sammen for en rekruttering basert på kompetanse. Der lojalitet og erfaring blir satt pris på.
