Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Hvem er jeg, hva kan jeg, hva vil jeg og hvorfor er jeg i Norge? Disse tingene var ikke lett å finne ut av.
Jeg havnet i Nordstrand bydel i Oslo. Så startet jeg på voksenopplæringen på Helsfyr. Jeg begynte på andre kurs. I tillegg var jeg med på språkkafé hver mandag på biblioteket. Der ble jeg kjent med mange folk. Jeg traff mange frivillige som hjalp innvandrere som nylig har kommet til Norge.
En skoledag ble jeg invitert til et møte med informasjon. Det handlet om å finne en jobb. De kalte det Menn i helse.
Da fant jeg svar på hvem jeg er, hva jeg kan og hva jeg ville. Jeg sa til meg selv: Hei mann, grip sjansen.
Rett etter møtet ringte jeg til han som rekrutterte folk til kurset. Jeg presenterte meg selv. Jeg fortalte hva jeg kan med mine erfaringer fra Storbritannia.
Han spurte om jeg kunne bli med på Teams-møte dagen etter. Ja, det kan jeg, svarte jeg. Etter tre intervjuer ble jeg en av de valgte kandidatene.
I mellomtida går jeg fremdeles på språkkafé og møter min gode lærer. I tillegg går jeg på norskkurs, fordi jeg må ha minst B2-nivå i norsk for å praktisere jobben min i Oslo kommune. Eller hvis jeg vil utdanne meg videre.
Min mening er at vi alltid må være positive i livet. Særlig når vi søker muligheter. Vi kan finne støtte rundt oss når vi trenger det.
Redaksjonen: Klar Tale har tidligere skrevet om Menn i helse.
