Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
«Liker du Norge?»
Dette er et spørsmål jeg har fått mange ganger. Jeg syntes det var vanskelig å svare på dette de første månedene i Oslo. Alt jeg visste om Norge, var fra juleferiene. Da var jeg sammen med kona mi sin familie i Namsos.
Det er også et vanskelig spørsmål på grunn av motstridende følelser. Jeg er fra et solrikt og varmt land. Derfor har det vært vanskelig å tilpasse seg de lange, kalde og mørke vintrene. Den norske konseptet av «koselig» og å kle seg riktig, har vært den beste hjelpen mot dette.
Men på den andre siden må jeg si at norsk natur er en drøm som går i oppfyllelse. På de gode dagene på somrene.
Som barn hadde jeg muligheten til å ha en liten hage hjemme. Der elsket jeg å tilbringe ettermiddagene mine. I denne lille oasen utviklet jeg min kjærlighet til naturen. Jeg drømte om å en dag leve eventyret med å telte i en vakker skog ved en majestetisk innsjø. Dette har Norge mye av.
Men hvordan kom jeg til Oslo? Det er kanskje det andre spørsmålet jeg får mest.
Alt jeg kan si er at historien min, som i en velkjent film, er en lang kjede av tilfeldigheter. De er en følge av enkle valg som jeg ikke visste hadde kraften til å forandre livet mitt.
Alt begynte for 12 år siden. Da bestemte jeg meg for å studere kinesisk. Ja, jeg snakker litt mandarin. Det valget førte til et jobbtilbud som forretningsutvikler i Hongkong. Der bodde jeg i nesten fem år – og møtte min kone.
Tre forskjellige verdener: Mexico by, Hongkong og Oslo. Hver med unike livsstiler. Nå, etter nesten fem år, har kjennskapen til den norske kulturen og læringen av norsk åpnet vinduene til mye nyttig kunnskap. Miljøvern, bærekraft innen mat og energi-produksjon. Samt gjenvinning og bygge-teknologi er områder der Norge har utmerket seg.
Liker jeg Norge?
Ja, jeg liker det. Og jeg har et klart mål nå: å fortsette å lære og bli en nyttig del av utviklingen av en velstående fremtid for oss alle. I dette landet og i vår kjære verden.
