Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Nylig hadde jeg en viktig prat med Nils, som snart er ferdig i 9. trinn. Han bor i en middels stor kommune. Skolen han går på, er en helt vanlig ungdomsskole.
Nils har slitt med lesing og skriving helt siden han var liten. Mor har etterlyst hjelp siden 3. klasse. Siden Nils er en snill gutt som ikke bråker, har det vært vanskelig å få hjelp.
På 7. trinn fikk endelig Nils påvist dysleksi. Rett før overgangen til ungdomsskolen. Nils har nå gått to år på ungdomsskolen, og fortsatt har han ikke fått lese- og skrivestøtte. Han får ikke tilrettelegging på prøver, og nå begynner Nils å miste helt troa på seg selv. Han tror at han er dum.
Nils er ikke alene. Det finnes mange barn og ungdommer som ikke får hjelp med sine lese- og skrivevansker.
Ca. 50 prosent av dem som får påvist dysleksi, har fått dette påvist før ungdomsskolen eller videregående [1]. Det er alarmerende at dette bare fortsetter. Disse barna skal ha tidlig hjelp. Rett og slett fordi det gir mest effekt. Det er ikke bare Nils som mister troa på seg selv. Det gjør noe med et barn å streve i årevis uten å få hjelp.
Regjeringen har stor tro på at alle barn skal bli gode lesere, bare de har nok papirbøker. Flott med satsning både på skolebibliotek og på flere fysiske bøker, men ...
Alle barn er ikke like! Barn med dysleksi må møte en kompetent skole som finner utfordringene tidlig. Vi får ikke gjort et leseløft for alle uten et løft for denne elevgruppa.
Nils har hatt uflaks. Han har gått på en skole med manglende systemer. Han har også en lærer som ikke har så mye kunnskap om hvordan han kan og bør tilrettelegge for Nils. Dette bør virkelig bekymre kunnskapsministeren, og alle andre politikere som ønsker et leseløft for alle elever.
Elever med dysleksi trenger:
- Tidlig innsats. Effekten av tiltak er best i småtrinnet. I dag er det mange steder denne tidlige innsatsen aldri blir gjennomført.
- Utredning i småtrinnet. Dysleksi Norge anbefaler utredning i 3. klasse.
- Trening på å lese med ørene. Elever med dysleksi trenger gode digitale bøker, både fagbøker og skjønnlitteratur.
- God bruk av skrivestrategier og opplæring i lese- og skrivestøttende programmer. De kan bli flinke til å skrive, bare de får gode digitale verktøy. De trenger både opplæring og oppfølging. Dette må starte tidlig.
- Kompetente lærere, som har kompetanse på hvordan de kan tilrettelegge i alle timer.
- Skoler som er gode på system, og som følger opp at dette skjer i praksis.
[1] Dysleksi Norge: https://dysleksinorge.no/rapport-om-utredningspraksis/
