Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Du sitter i engelsktimen. Læreren har satt i gang høytlesning der alle skal lese hvert sitt avsnitt. Du kjenner pulsen bli høyere og høyere når det nærmer seg din tur. Du har selvfølgelig telt deg frem til ditt avsnitt og forsøkt å lese det inni deg før det blir din tur. Men du ser at det nærmer seg din tur, og du er ikke en gang halvveis.
Du aner ikke hva teksten handler om. Det føles som om alle de andre leser helt perfekt. Du tenker «Er jeg bare dum som ikke får til dette?»
Om du ikke kjente deg igjen i dette, er du heldig. Å lese høyt i klasserommet var aldri min favoritt, selv om lærerne var flinke å legge til rette.
Jeg er dyslektiker. Lesing og skriving har alltid vært utfordrende for meg. Nå har jeg likevel kommet meg gjennom både grunnskole, videregående og en masterutdanning ved NTNU – med vitnemål som mange har vært misunnelige på.
Ordet «dysleksi» kommer fra gresk og betyr oversatt «vansker med ord».
Personer med dysleksi sliter med å få tekst til å bli meningsfylt språk og omvendt. Altså sliter de med å lese og skrive. Mange dyslektikere beskriver det å lese som at bokstavene på en måte hopper rundt på siden.
Men på samme måte som en som er født blind aldri vil kunne forstå hvordan det er å se, vil vi dyslektikere aldri forstå hvordan det er å lese uten dysleksi.
Derfor er det like vanskelig for meg å beskrive hvordan jeg opplever det å lese.
Hvis jeg likevel skulle forsøke, vil jeg si at jeg ser at ordene og bokstavene står stille, men det er akkurat som de er i 3D. Noe som gjør det utrolig vanskelig å se om den ene bokstaven står foran eller bak den andre.
Likevel gjør ikke det at jeg sliter med å stokke bokstavene riktig – at jeg ikke forstår pythagoras, fotosyntesen eller retoriske virkemidler.
Dyslektikere er generelt sett ikke dårligere til å tenke logisk, se sammenhenger eller lære nye ting enn andre. Men lesing og skriving er svært ofte en stor del av hverdagen når man går på skolen. Derfor er det lett å miste motet når man for eksempel må lese tre kapitler om fotosyntesen i naturfag. Eller skrive en tekst om det norske politiske systemet i samfunnsfag.
Jeg tror det er nettopp derfor det er så viktig å fortelle seg selv som dyslektiker at man ikke er dum.
Du kommer til å møte både lesing og skriving i alle fag i alle deler av utdanning. Og du vil heller ikke bli kvitt det når du begynner i jobb.
Jeg vil likevel oppfordre alle til å finne sin måte å takle lesing og skriving på. Jeg har brukt mye opplesning av tekst ved talesyntese, lydbøker og fått folk til å lese for meg. For skrivestøtte har jeg brukt Lingit sine hjelpemidler, både på norsk, engelsk og spansk.
Men jeg har også spurt medelever, kollegaer, venner og familie om støtte til gjennomlesning.
Det er faktisk ingen skam i å ta i bruk noen som helst form for hjelpemiddel. Ville du for eksempel sett ned på en som valgte å bruke krykker på grunn av en medfødt feil i beinet?
Jeg ville tenkt at det var mye lurere å bruke krykker slik at man kommer seg fremover i stedet for å sette seg på en stol og vente på at verden kommer til deg.
Derfor er det ekstremt viktig å finne sin måte å takle lesing og skriving på. Fordi du vil aldri bli bedre om du alltid velger å unngå det.
Livet med dysleksi er dessverre ingen dans på roser. Det krever utrolig mye hardt arbeid. Hvis du hadde snakket med min mor, kunne hun fortalt deg om alle de gangene jeg har grått over glosene. Eller vært så frustrert over en stil at jeg ikke har visst hvor jeg skulle gjøre av meg.
Likevel valgte jeg i 2022 å skrive masteren min på engelsk. Det var ingen enkel prosess, men jeg visste med meg selv at det var tross alt ikke skriveferdighetene mine sensor skulle vurdere. Han skulle vurdere metode, resultater og konklusjoner.
Selvfølgelig var det tider der jeg lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på. Og om jeg kom til å få det til. Men det gjorde jeg, og det med glans.
Så ikke gi opp når du kjenner at det begynner å butte imot. Spør om hjelp, finn verktøy som hjelper deg med det du sliter med. Husk at det ikke er noe galt med kunnskapen din.
Du kan lære hva du vil, selv med dysleksi. Du er ikke dum, du sliter bare med lesing og skriving!
