Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Når vi flytter til et nytt land, møter vi ofte små forskjeller i hverdagen som kan være både morsomme og interessante. Som polsk kvinne som bor i Norge, har jeg oppdaget mange slike forskjeller. Her er noen av dem, og kanskje kan nordmenn lære litt om oss polakker også.
Jeg kjefter ikke!
Språk er mye mer enn bare ord. Språk er en del av kulturen og identiteten vår. Da jeg flyttet fra Polen til Norge, skjønte jeg raskt at måten vi snakker på, kan skape noen morsomme misforståelser.
I polsk språk bruker vi mange harde konsonanter og lyder som ikke finnes på norsk. For nordmenn kan dette høres ut som «susing» eller «skarphet», mens det for oss er helt naturlig. For eksempel kan en vanlig setning på polsk, som for oss høres myk og varm ut, oppleves som streng eller sint for nordmenn. Jeg har flere ganger fått spørsmål som: «Er du sint nå?» når jeg bare har sagt noe helt vanlig.
Det samme gjelder tonefallet vårt. På norsk går tonen ofte opp og ned, og dette gjør at språket høres mer syngende ut. På polsk er tonefallet mer monotont, og det kan få oss til å høres mer alvorlige ut enn vi egentlig er. En gang sa jeg noe hyggelig til en norsk venn. Men han trodde jeg kritiserte ham, bare fordi jeg ikke brukte det samme tonefallet som han var vant til.
En annen forskjell er hvordan vi bruker høflighetsfraser. I Polen er det vanlig å bruke formelle titler som «pan» og «pani» (herr og fru) når vi snakker til noen vi ikke kjenner godt. Dette viser respekt. I Norge er det derimot vanlig å bruke fornavn, selv til sjefen eller eldre mennesker. Først syntes jeg dette var litt rart, men nå liker jeg den norske, uformelle stilen.
Så hvis du noen gang hører en polsk samtale som høres intens ut, husk: Vi er ikke sinte, vi er bare oss selv! Og om du vil forstå oss bedre, kan det å lære noen polske fraser være en fin start. Kanskje vil du til og med begynne å sette pris på lydene som først virket fremmede. For språk er nøkkelen til å bygge broer mellom kulturer.
Mer mat, mer variasjon
Mat er en viktig del av kulturen vår. Hvordan vi spiser og handler mat kan si mye om hvem vi er. Da jeg flyttet fra Polen til Norge, oppdaget jeg raskt at det er store forskjeller i både matvaner og hva vi finner i butikkene.
I Polen er vi vant til et utrolig stort utvalg av matvarer. I matbutikken kan du finne mange forskjellige typer av det samme produktet – for eksempel 10 ulike typer melk, 20 varianter av yoghurt eller utallige sorter brød. Det er alltid noe nytt å prøve, og vi liker å eksperimentere på kjøkkenet. Fra én rett kan vi lage flere nye retter. En kyllingsuppe kan bli saus dagen etter. Ris fra gårsdagens middag kan bli til en deilig pudding. Ingenting går til spille, og vi elsker variasjon.
Da jeg kom til Norge og gikk inn på en vanlig norsk matbutikk, ble jeg overrasket over hvor enkelt alt virket. Det var bare én eller to typer melk og yoghurt, og utvalget av grønnsaker var ofte begrenset. I begynnelsen følte jeg at jeg ikke hadde så mange valgmuligheter. Jeg husker en gang jeg gikk inn på Rema 1000 etter en tur til Polen. Jeg gikk rundt med en tom handlekurv og følte at jeg ikke visste hva jeg skulle kjøpe, fordi utvalget var så lite i forhold.
Likevel har jeg lært å sette pris på den norske enkelheten. Selv om det er færre produkter, er det ofte lettere å ta raske valg. Maten er av høy kvalitet. Norske matvarer er ofte veldig naturlige, og det er stort fokus på kortreist mat og sesongbaserte råvarer. Jeg har blitt glad i fersk fisk, brød bakt på norske måter og tradisjonelle retter som lapskaus og pinnekjøtt.
En annen stor forskjell er måltidsrutinene. I Polen har vi ofte en stor middag midt på dagen, mens kvelden brukes til en lettere kveldsmat. I Norge er middagen dagens hovedmåltid, og mange spiser varm mat på kvelden. Jeg husker også hvor overrasket jeg var over «matpakken» som er så vanlig i Norge. Brødskiver med pålegg til lunsj er helt nytt for oss polakker. Vi er vant til en mer variert lunsj med varme retter eller salater.
Selv om norske og polske matvaner er forskjellige, er det alltid rom for å lære av hverandre. Jeg har lært å sette pris på norsk mattradisjon, og samtidig liker jeg å dele polsk mat med norske venner. Pierogi, bigos og barszcz (rødbetesuppe) har blitt populære blant mine norske bekjente.
Forskjeller i følelser
En av de største forskjellene jeg har merket mellom polakker og nordmenn, er hvordan vi uttrykker følelser. Nordmenn er ofte rolige og liker å holde ting lavmælt. Det er en styrke, for det skaper harmoni og gjør at konflikter ikke eskalerer så lett. Men for oss polakker kan dette virke litt uvanlig, fordi vi er vant til å vise følelser mye tydeligere – både glede, sorg og frustrasjon.
I Polen er det vanlig å snakke høyt og med mye engasjement, spesielt når vi diskuterer noe vi bryr oss om. Det betyr ikke at vi er sinte, vi bare viser lidenskap. For eksempel kan vi diskutere med vennene våre på en måte som kan virke dramatisk, men det er egentlig bare en måte å vise at vi bryr oss.
Nordmenn har en mer dempet stil. Selv når de er veldig glade eller takknemlige, kan de uttrykke det på en rolig måte. Jeg har opplevd situasjoner der jeg har vært veldig entusiastisk, og nordmenn har sett litt overrasket ut. De er kanskje ikke vant til en så direkte måte å vise følelser på.
Jeg husker også hvordan jeg måtte lære meg at i Norge er det ikke vanlig å snakke så personlig med en gang man møter noen. I Polen går vi ofte rett på sak og kan dele private ting tidlig i en samtale. I Norge tar det tid å bygge opp en nær relasjon, og småprat om været og hverdagen er en viktig del av prosessen.
Til tross for forskjellene, har jeg lært å sette pris på den norske roen. Den gir en følelse av trygghet og stabilitet. Samtidig savner jeg noen ganger den polske lidenskapen, hvor vi lar følelsene få fritt utløp. Jeg tror kanskje det beste er en balanse mellom de to – å finne roen når det trengs, men også våge å vise glede, sorg og engasjement når det er viktig.
Disse forskjellene har lært meg at det finnes mange måter å uttrykke følelser på. Ingen av dem er riktige eller gale – de er bare forskjellige. Og det er nettopp disse forskjellene som gjør oss mennesker så interessante.
Vi kan lære av hverandre
Å bo mellom to kulturer har lært meg mye. Selv om vi snakker, spiser og oppfører oss forskjellig, er det nettopp disse forskjellene som gjør livet interessant.
Så neste gang du hører polsk i bakgrunnen, husk: vi roper ikke, vi bare snakker som vi pleier. Og hvis du har mulighet, prøv å handle i en polsk butikk. Du vil oppleve noe nytt, og kanskje finne noen spennende produkter!
Vi er forskjellige, men det er det som gjør oss spennende for hverandre.