Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
«Huff, nei nå må jeg passe meg for den sjokoladen». «I januar får jeg trimme av meg flesket». «Jeg ble så glad da jeg gikk på vekta i dag. Ned 1 kilo siden julen».
Sosiale medier påvirker også voksne
Jeg tror mange voksne er veldig bevisste på hvordan de snakker til barn, og om barns kropp og identitet. Det er supert, og veldig viktig. Det jeg lurer litt på, er om voksne er bevisste nok på hvordan de snakker om egen kropp og identitet, foran barn.
Er vi bevisste nok?
I sosiale medier får vi stadig beskjed. Vi blir hele tiden minnet på hvordan en kropp skal se ut. Det er vanskelig nok for oss voksne. Kanskje klarer noen av oss å «se forbi det».
Men hvordan opplever barn og unge dette? Det er ingen hemmelighet at barn helt ned i seks-sju år har telefon med internett. I flere tilfeller har barna også sosiale medier. De som deler alle disse artiklene og reklamene, tenker de i det hele tatt over hva de gjør? Barn i den alderen mangler de ressursene mange voksne har til å «se forbi» det som vises.
Mye kropp i sosiale medier
Jeg har forsøkt å teste litt de siste dagene. Jeg har vært litt ekstra observant på hvilke reklamer og lignende som er i sosiale medier. Kun ved noen minutters scrolling på ett medium, fikk jeg opp fire ulike «reklamer». De fokuserer på at den kroppen du har, ikke er bra nok. Eller at du veier for mye.
Er det rart at vi ser at flere og flere unge i dag sliter med både kropp, identitet og press? I 2020 og 2021 ble det gjort en studie blant elever på videregående skole i Norge. 1 558 elever i alderen 16 til 19 år svarte på spørsmål. De handlet om problemer med mat, kroppspress og lignende. Så mange som én av tre jenter opplever betydelige problemer knyttet til mat, kropp og spising.
La oss ta en titt på tall fra verden. De siste 20 årene har flere fått spiseforstyrrelser. Det gjelder også barn under 17 år. Det viser en artikkel fra The Journal of Pediatrics.
I USA var det en økning på 107 prosent fra 2018 til 2022. Det var blant dem under 18 år som oppsøkte sykehus på grunn av en spiseforstyrrelse.
Lignende ser vi også i Europa. I England melder de om en økning på 128 prosent på få år, for innleggelser på sykehus på grunn av spiseforstyrrelser blant unge gutter og menn. Dette er helt vilt.
Barn legger merke til hvordan du snakker
Tilbake til det vi voksne sier, når barn hører på. Vi vet at barn plukker opp alt som blir sagt. De får med seg mye mer enn vi tror.
De får med seg hvordan vi voksne snakker om oss selv og egen kropp. Og hvordan vi behandler oss selv og egen kropp.
«Bare spis dessert du, mamma må la være for å ikke bli tykk». Her lærer barnet dette: spiser du dessert, blir du tykk. Barnet lærer også at det å være tykk er noe dårlig.
Det finnes også mer diskre handlinger, som du kanskje ikke tenker over. For eksempel i svømmehallen, hvor voksne ikke føler seg komfortable med å kle av seg i garderoben. Dette smitter over på barn som er til stede.
Jeg har selv sett foreldre med barn i damegarderoben, som selv skifter under et håndkle. Deretter holder de et håndkle foran barnet så hun får skiftet. Det jeg tror barn lærer av dette, er at de skal være usikre og skammes over egen kropp.
I stedet kan vi utruste barn med en viten om at kropp er naturlig og fint, uansett form. Hvem er det forresten som bestemmer hva en fin, bra eller sunn kropp er? Burde ikke det være opp til deg selv å avgjøre om du trives i kroppen du har? Om kroppen fungerer til det du ønsker å gjøre eller oppnå?
Vi voksne er rollemodeller for barna som vokser opp i dag. Så hvordan vil vi egentlig at våre barn skal ha det med seg selv?