Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Det har vært mye snakk om at sykefraværet i Norge er for høyt. Det har blitt snakket om at Norge har et høyere sykefravær enn andre lignende land, og hva som må gjøres med dette.
[ Lavere sykefravær på slutten av 2024 ]
Både politikere, forskere og ulike medier diskuterer. Men stemmer det egentlig at det står så dårlig til i Norge? Det er det første spørsmålet jeg vil stille. Jeg opplever ofte at ting har en tendens til å bli fremstilt som noe stort og skummelt – uten godt hold i virkeligheten.
I fjor skrev Statistisk sentralbyrå (SSB) en artikkel. Der ga de flere grunner for at de ikke anbefaler å legge for stor vekt på sammenligning mellom land. Vi bør heller se på utviklingen innad i Norge.
I noen land har de ikke mulighet til lange sykefravær, slik folk i Norge har. Disse landene vil kunne ha et lavere fravær. Folk mister jobben og faller ut av statistikken som handler om sykefravær.
Høyeste sykefravær på 15 år
I fjor høst var sykefraværet på sitt høyeste i Norge på 15 år, sa SSB. Sykefravær som varer lenge, økte mest.
Mitt neste spørsmål blir da: Hvorfor er det de lange fraværene som øker mest? Her er det mange som uttaler seg. Noen mener vi rett og slett har det for godt. Det er for lett å bli sykemeldt. Ordningen vi har med sykepenger, er for god. De mener til og med at det bør kuttes i denne hjelpa.
Er dette virkelig veien å gå?
Jeg kan absolutt si meg enig i at det sikkert finnes folk som utnytter systemet. Men jeg kan også si at det er veldig mange som ikke gjør det.
Jeg har selv tidligere vært sykemeldt over lengre tid, av flere grunner. Men også fordi jeg presset meg altfor lenge. Jeg følte det var et nederlag og en skam å bli sykemeldt. Du må jo jobbe! Denne måten å tenke på ser jeg også hos mange rundt meg. Problemet med dette er jo at folk kan ende opp med å bli sykemeldt over lengre tid.
Hadde en person delvis sykemeldt seg litt før, kunne det kanskje endt med et kortere fravær. I tillegg måtte denne personen fått den riktige hjelpa.
Kutter i tjenester
Jeg må si jeg synes det er ganske frustrerende med dem som mener vi har det for godt. Og at det er årsaken til at sykefraværet har økt. På samme tid kuttes det nesten alle steder der de jobber med mennesker.
Jeg jobber selv med barn og unge. Jeg ser kutt i midler til aktiviteter og trygge arenaer for barn og ungdom. Det er ingen hemmelighet at det kuttes i midler til både barnehager og skoler. Det kan igjen lede til overarbeida ansatte og flere sykemeldinger. Det blir flere vikarer og mindre trygghet og oppfølging for barn og unge.
Deretter kuttes det også i de tjenestene som skal ta seg av disse barna og unge. Kanskje havner de utenfor når de ikke får den tryggheten, oppfølgingen og de trygge arenaene de trenger.
Det kuttes plasser på psykiatriske avdelinger. Køene for hjelp hos psykolog er svært lange.
Kjære politikere
Og hva med alle de som får hjemmehjelp? Brukerne får knapt byttet kateterpose og komme seg ut av pysjen før hjemmehjelpen må løpe videre.
Alle disse tankene er basert på samtaler med mennesker som jobber i disse yrkene. De opplever dette på nært hold. Jeg tror ingen mangler forståelse for at det må være ekstremt tøft å stå i slike jobber med så lite ressurser over tid.
En konstant opplevelse av at systemet jobber imot deg. Du rekker aldri over alt. Så vet du at det påvirker mennesker som trenger noe eller noen. Og som igjen kan lede til mer sykefravær.
Kjære politikere, jeg håper dere tar noen grep. Vi trenger at dere tar et skikkelig oppgjør med hvor samfunnet vårt er på vei. Vi kan ikke bare fortsette å kun behandle symptomene som oppstår. De er et resultat av en underliggende sykdom.